Kransens historie

Litt om kransen:

En krans er symbolet på evigheten, den har ingen begynnelse og ingen ende.
Kransen er et tradisjonelt arbeid ved sørge- eller minnehøytideligheter,
men den kan også brukes i mange andre sammenhenger som bordkranser,
hårkranser og dørkranser. Den kan være dekket av blomster, mose eller andre grønne materialer.
En ring eller krans av halm, strå, mose, greiner eller kvister kalles også underlag.
Det betyr at arbeidet ikke er ferdig, men skal dekoreres.
En krans er et sirkelformet arbeid med bestemte proporsjoner og mål.
Arbeidet kan lages av forskjellige materialer,
være tatt og dekket av grønt materiale eller blomster,
eller være åpent og laget av greiner.
Det vi i dag kaller krans, heter på latin corona plexiles.
Ordet «krone» er kjem av corona. Fyrster,
keisere, hærførere og idrettsmenn i antikken bar hand- eller
hodekranser som seier- og æressymbol.

Hvordan grekerne gjorde/ trudde:

Grekerne satte kransen i forbindelse med gudene,
og de var udødelig. Derfor brukte de blomsterkranser som
sørgegave til den døde fordi sirkelen symboliserte udødelighet og
var den fullendte form.
Ringforma skulle symbolisere solens evige kretsløp og menneskets uforgjengelighet.

 Hvordan egyptiske gjorde/ trudde:

I Egypt ble det ofte holdt fester der folk ofret kranser og blomster.
Kransens ring symboliserte den evige og livgivende sol og ble brukt til ære for solguden Ra.
Hos egypterne symboliserte kransen solens bevegelse og livgivende egenskaper og
ble derfor brukt til ære for solguden Ra. Rester av kranser er funnet i egyptiske mumiegraver.

 Hvordan kristne gjorde/trudde:

De kristne overtok i stor grad tradisjonen med bruk av kranser,
mens kransens symbolikk ble noe endrast.
Evigheten og den evige salighet kom til uttrykk gjennom kransens form,
som er utan begynnelse og utan ende. I kristen tid symboliserer også kransen seier over.

Del artikkel: