30. Juli - Vi overlever Tokyo-varmen med glans!
av Nadia og Jesper
O HYO! (en japansk morgenhilsen som japanerne ler av om du bruker tydeligvis fordi den er for søt?! Det er i alle fall vår arbeidende teori). Først stor takk for koselige kommentarer fra gårsdagens innlegg! Vi smilte godt da vi så dem nå i kveld :) <3 Deretter må vi bare si at vi har fått veldig hyggelige bekymrede meldinger om tsunamien som har vært i nyhetene, men når vi har spurt Tokyoitter om det, har de smilt litt nedlatende til oss og sagt "dont worry", så det var strike to.
Dagen startet 07.30 - to krigere klar for kamp mot jetlag og dette "fryktelig varme" været som var meldt opp mot 40 grader. PHUI! Samme for oss! Vi ga så blaffen at vi beinet uten å i det hele tatt TENKE på at solkrem var en nødvendighet. Hvem er vel redd for UV-stråler?! (Vi gikk ydmykt til nærmeste butikk og kjøpte fantastiske solkrem-deodoranter og sprayer med solfaktor 50, hehe. Ingen brent!). Første error, men lett fikset. I dag har føltes som å vandre rundt på et modernistisk giga spa, hvor Tokyo seg selv er en hamam (Nadia mener alle vet hva en hamam er og at hvis dere ikke vet det må dere Google det - ja, Jesper måtte faktisk Google det selv. Snobb snobbesen over her). Byen er fantastisk fargerik og undergrunnsbanen en organisators drøm (med aircondition overalt!!) Vi er IMPONERT (og temperert).
For å oppleve mest mulig i solsteiken dro vi til hjerte av Tokyos shoppingdistrikt, til kjøpesenter-mekkaet Shibuya. Shibuya Crossing - kjent fra mange instagram-poster fra Tokyo - er som en hyggeligere versjon av Times Square i New York: I likhet med New York, er det masse lys og liv, musikk fra alle kanter og reklamer man så vidt får med seg før de enorme skjermene bytter til neste ekstravagante headline. Til forskjell fra New York (som ingen av oss har vært i) går det anleggsarbeidere rundt i søte uniformer med enda søtere hjelmer, små lysende rør - sånne som de har når de vinker inn fly - og jakker med aircondition i. Ja. Jakkene har vifter som blåser kald luft og får dem til å se litt oppblåste ut. Det hele er litt musete og Ole Brummete. Vi elsker det! Stort sett er opplevelsen av dagen at Tokyo har mange små touch av søthet eller såkalt "Kawaii" som japanere ville sagt. Da vi tok ut penger fikk vi en liten fanfare fra bankautomaten, de fleste butikker har små kjenningsmelodier som går på repeat og gatene pumpes av høy, poppete musikk som får oss til å føle at vi er med i en kul film. Toalettene har - i tillegg til spylefunksjon til baken - mulighet til å spille litt rolig musikk og sildrelyd hvis man skal legge en snickers ;) (Jesper mener at hvis man ikke skjønner hva man mener med det, så må man Google det), så slipper man å føle på ubehaget det er å gå på offentlig toalett. Og japansk heismusikk er i en klasse for seg. Aldri har vi hørt mer heisete heismusikk! 10/10 der og!
Dagens første pitstop var frokost (nei, vi har ikke kommet lenger enn det). Da Jesper besøkte Nadia i Frankrike, fikk han alltid tyn for at vi bare spiste asiatisk mat og ingen fransk. Nå snur vi fjøla! BARE FRANSK! (til frokost). Jepp. En god Croque Monsieur på et fransk-inspirert bakeri. For å kompensere for vårt japanske utroskap, kjøpte vi de to mest spennende kaffene de hadde: en kaffe-banan-smoothie og en kaffe-appelsinjuice. På en bisarr måte smakte det akkurat som vi trodde. Og vi likte det?
Etter dette besøkte vi det enorme mote-kjøpesenteret "109". Det var... et kjøpesenter! Ikke helt vår greie. Det som fikk mest interesse av oss i det 10 etasjers høye kjøpesenteret var en butikk med hundrevis av gacha-maskiner - maskiner som deler ut tilfeldig utvalgte leker i små plastikk-kapsler. Vi brukte for mye tid og penger her. Mye mer enn på resten av senteret til sammen. Og frokosten. Og .. ja. Dere skjønner. Hver maskin har et unikt tema med unikt utvalg leker. Vi prøvde tre maskiner mange ganger. Og siden det er tilfeldig, så... har vi nå veldig mange av akkurat samme leken :) So much for "the best fortune", Japan!
Senere på dagen ruslet vi inn på et kjøpesenter med en svær hage på taket. Selv om det var altfor varmt til å henge der oppe, var det skatepark, klatrevegg og sandvolleyball-bane der oppe. Sikkert hyggelig på en kaldere dag, men vi holdt oss inne. Der fikk vi en forsmak på et opphold til senere på turen: en Studio Ghibli-butikk. For de som ikke vet, er Studio Ghibli som en japansk "Disney" (den trengte dere ikke Google). Jesper fant to fantastisk gøye plagg og vi gleder oss enda mer til vi skal besøke Ghibli Park om en drøy uke.
Dagens høydepunkt ble nok et møte med en ny vennligsinnet japaner! Om dette fortsetter, skal vi gjøre det til en fast spalte. Dagens japaner møtte vi i en liten vintage-butikk som lå i en sidegate til en sidegate til en sidegate ned en vanskelige å finne trapp skjult bak et bittelite, nesten usynlig skilt. Det var anbefalt av en venninne av Nadia, og er nok ellers umulig å finne. Flere hemmelige venner på oss! Mannen fant Jesper noen sylfrekke mørke linbukser, og mens Jesper ble forelsket i sitt eget speilbilde (eller den nedre halvdelen av det), ble Nadia kjent med japaneren. Han var andregenerasjons surfer fra en liten kyst-by rett sør for Tokyo. Etter vi kjøpte buksene fra ham, lærte ham oss å si "veldig hyggelig" - "meccha iine" - og ga oss saftis :) Han ville ta bilde av oss først, så da var det enda lettere å spørre om bilde tilbake. Saftisen ble nytt i 38 grader mens vi sendte meldinger til familie om at vi ikke var tatt av tsunami. Den smakte slush og ga Jesper brainfreeze.
Ja, vi kunne skrevet for alltid (nei), men vi kan ikke skrive alt! Noe må vi fortelle når vi kommer hjem og!!
Men kort fortalt var vi på en ekstravagant takterasse som var en flyvende hage og en 4 etasjers mathall med mat fra alle kulturer i verden (ja, snork).
Deretter følte vi for å være kriminelle og oppsøkte mystiske og myteomspunnede Golden Gai - et distrikt som ryktes å være proppfull av Yakuza (japansk mafia, ikke Google) med hundrevis av små barer drevet av enøyde, entannede japanere (kjempesnork). Uten å si for mye kan vi si at hvis Golden Gai er det mest kriminelle Tokyo har å by på, skjønner vi at japanerne trenger en 24 timers åpen krisetelefon til den japanske ambassaden i Frankrike når de er på besøk i Paris for første gang. Det lukter sterkere urin av Eiffeltårnet enn det gjør av det skitneste toalettet i Golden Gai. Okei.
Nå er vi hjemme og overraskende nok ikke fulle. Men vi kniser av oss selv, og håper dere kniste også :) Snakkes i morgen!
- Nadia og Jesper.