Dharmakot, fjellet.

Turen fra Rishikesh til Dharamkot ble interessant. Det gikk bra lenge, men da vi begynte stigningen opp mot fjellet møtte vi veier ødelagt av monsunen og vi måtte snu. Sjåføren, for vi har jo hyret en privatsjåfør må vite, fortviler ikke. Vi prøver andre veier og kommer fram. Dvs nesten. De siste kilometerne er stupbratt, det er utrolig at de kan kjøre her. Og plutselig kommer en bil nedover, tuter og vi må tyne oss inn til siden. Vi spinner igang på slurende clutch. Det lukter svidd overalt og det ryker fra motoren. Han må gi opp, vi blir satt av i en bratt skråning. Han peker oppover og vi skimter en bygning langt oppe i lia.

-There.

-Ok.

Vi betaler, han åpner panseret og slipper ut røyk og varme. Med en lokal taxi kommer vi fram til The Unmad i upper Dharmakot. Som alt annet her ligger hotellet i noe alla unnarennet i Holmenkollen. Biltur Nå er planen å møte Dalai Lama, gå i Himalaya, ta dropintimer i yoga, meditasjon og diverse. Og går livet alltid etter planen? Neppe, men her gjør det det. Vi har blitt velsignet av Dalai Lama, vi har hatt diverse dropin-timer, tre veldig bra, vi har meditert og rengjort tempelet, og vi har overnattet i telt på fjelltur i Himalaya. Kult eller- fjelltur i Himalaya…

Turen vår går til Triund Hill, et godt stykke opp fra hotellet som ligger på ca 2100 moh. Vi går mye høyere (sier ikke hvor høyt da jeg tror det blir mindre kred hvis det blir nevnt). På Triund booker vi telt og sovepose og får en plass med godt utsyn mot fjell og morgensol. Gyda er helt kjørt, hun tror det skyldes frokosten, jeg tror det er høyde. Det kan også skyldes sauen som kom deisende ned på stien da vi gikk oppover. Den smalt i bakken rett foran oss, men vi ble ikke truffet, så den kan ikke få skylda. Uansett, hun blir igjen i leiren mens jeg vandrer videre til Snowline. Jeg er svært glad da jeg oppdager noen andre som også skal videre. De går bedagelig og jeg kommer innpå.
-Til Snowline and back?

-Yes thats my plan.

-You go much faster. You have to be back before dark, we go to Indahar pass.

Så jeg går forbi, og fortsetter mye raskere. Kjenner lett adrenalin da vi har hørt at dette er adskillig værre enn opp til Triund. Det er det ikke. Bare blåbær faktisk, sammenlignet med dødsangstturen i Tafjordfjella i sommer. Jeg tar en brus i presseningssjappa til Rajan på Snowline og går ned til Triund igjen. Vi får en nydelig kveld og morgen der oppe. Soveposen og pleddet gjør at vi nesten ikke fryser. Som overalt ellers i dette området møter vi masse Israelere. Dharmakot kalles visst lille Israel, og jammen liker de å synge og høre på hebraiske sanger. Vi har hørt ca 250.

Det ble litt over en uke i Dharmakot. Mange gode menneske-møter og mye god mat på Unmad. Været har vært rimelig kaldt, ti grader om morgenen vil jeg tro, og det har regnet en hel del. Neste stopp blir Amritsar, sikhenes Golden Temple og en tur på grensen til Pakistan er planen.

Og Dharmakot anbefales!

PS Vi satte oss ned for å spise på The Unmad.
-Ok if we sit here. Alle sitter på gulvet her og det er ledig ved siden av et eldre indisk ektepar.

-Sure, please.Vi kom i prat og begynte å skryte lett av våre planer om å gå i fjellet, langt opp i Himalaya.

-Its a race there on saturday, do yo know.

-UP to Triund. Sinnsykt tenker jeg, løpe opp i den bratta…

-No, to Indahar pass - and back.

-What, thats impossible. Vi hadde forlengst skrinlagt planen om å gå dit på fire dager, for drøyt.

-Yes, the record is four hours.

-???? Insane. Jeg bikker lett på hodet, sånn de alle gjør her. Ser smilende på han.

-And you will join?

-Yes.

Vi forteller ikke mer om våre fjellplaner, men dreier samtalen over på løpet. Det ble en hyggelig kveld…