Mesmerisme

hypnosens mystiske forløper

Før moderne hypnose fikk fotfeste som en anerkjent terapiform, var det mesmerisme som fanget oppmerksomheten til både medisinske miljøer og allmennheten. Begrepet stammer fra navnet til Franz Anton Mesmer, en østerriksk lege og filosof som på 1700-tallet lanserte en teori om “animal magnetisme” – en usynlig kraft som kunne påvirke kropp og sinn.

Selv om mesmerisme senere ble tilbakevist som vitenskapelig teori, regnes det som en viktig forløper til moderne hypnose. Uten mesmerisme ville ikke feltet utviklet seg slik det har gjort.

Hva er mesmerisme?

Mesmerisme er basert på ideen om at det finnes en naturlig, universell energi som strømmer gjennom alt levende. Mesmer mente at sykdom oppstod når denne energien – kalt “animal magnetisme” – ble blokkert eller forstyrret i kroppen. Gjennom bestemte bevegelser, berøring og fokuserte blikk kunne terapeuten, ifølge Mesmer, overføre magnetisk energi og gjenopprette balansen.

Behandlingen foregikk ofte i grupper, hvor pasientene satt i ring og holdt i jernstaver som var koblet til beholdere fylt med “ladet væske”. Mange opplevde sterke reaksjoner – alt fra gråt og rystelser til eufori og trance.

En blanding av medisin og mystikk

Mesmerisme fikk stor oppmerksomhet i Europa, særlig i Frankrike og Tyskland. Mange pasienter rapporterte forbedring, og Mesmer fikk en stor tilhengerskare. Samtidig møtte han sterk kritikk fra det etablerte medisinske miljøet.

I 1784 ble mesmerismen gransket av en vitenskapelig kommisjon i Paris, som inkluderte Benjamin Franklin og Joseph-Ignace Guillotin. De konkluderte med at effekten av mesmerisme skyldtes pasientenes fantasi og tro – ikke noen fysisk kraft.

Selv om Mesmers teori ble diskreditert, kunne man ikke ignorere at mange pasienter faktisk følte seg bedre. Dette vekket nysgjerrighet på sinnets kraft og underbevisste prosesser.

Fra mesmerisme til hypnose

Etter Mesmers død fortsatte flere av hans elever og etterfølgere å utforske fenomenet. En av dem, Marquis de Puységur, oppdaget at pasienter kunne være våkne, snakke og reagere – men likevel være i en dyp, hypnotisk tilstand. Dette var et avgjørende skritt mot det vi i dag kjenner som hypnose.

På 1800-tallet ble mesmerisme gradvis erstattet av mer psykologisk funderte teorier. Den britiske legen James Braid var blant de første til å forklare hypnose som en tilstand av mental fokusering og avspenning – ikke et resultat av magnetiske krefter.

Mesmerismens arv

Selv om mesmerisme ikke lenger praktiseres som behandlingsform, har det hatt stor innflytelse på utviklingen av psykologi og hypnose. Franz Anton Mesmer var den første som systematisk brukte trance-lignende tilstander i terapi, og han skapte interesse for hvordan sinn og kropp henger sammen.

Ordet “mesmerize” – å trollbinde eller fenge – lever videre i språket, og minner oss om hvordan Mesmer påvirket mennesker rundt seg.

Konklusjon

Mesmerisme var både omstridt og banebrytende. Det representerer en tid da vitenskap og mystikk gikk hånd i hånd i søken etter å forstå mennesket. Selv om teorien om animal magnetisme ikke holdt mål, åpnet mesmerismen døren for videre forskning på det underbevisste sinn – og dannet grunnlaget for moderne hypnose slik vi kjenner det i dag.