Hei alle bloggkarer og bloggerinner!
Avtroppende president Trumps velkjente sitiat i sin realityserie var; "you're fired!", hver gang nok en kandidat til The Apprentice måtte forlate serien. Jeg synes det var en passende start på mitt livs første blogg.
Fordi jeg er ikke lenger i jobb. Riktignok har jeg sagt opp jobben selv, av egen fri vilje, og med lang forberedelse.
Når jeg skriver F.I.R.E., er det fordi det er forkortelsen for betegelsen: Financial Independent Retire Early.
Som navnet tilsier, betyr det å være finansielt uavhengig og å slutte å jobbe.
Dette har jeg drømt om i flere tiår. For ca. 20 år siden hørte jeg et radiointervju om dette. Da var spørsmålet, hvor mye penger man trengte for å leve på bare renter resten av livet. På den tiden var rentene mye høyere enn i dag, og svaret lød "ca. 10 millioner".
Det høres den gang ut som en uoppnåelig drøm, da jeg tjente 200.000>250.000kr pr. år, men likevel, helt ubevisst, jobbet jeg meg hvert år mot målet om F.I.R.E.
Første bolig kjøpte jeg i 1995, da jeg var 25år. Egenkapitalen(ca. 100.000kr)på 20% av kjøpesummen hadde jeg spart ca 5 år for å klare. Egentlig var jeg klar for å kjøpe bolig 2 år tidligere, men 16mnd sivil tjenesteplikt satte en midlertidig stopper for det. Siden fulgte år med renter og avbetaling på lån, utleie av deler av bolig, pendling mellom jobb i Oslo og bolig i Mandal, og flere kjøp og salg av flere boliger. Da jeg ble singel etter 6 års samboerskap i 2010, kjøpte jeg min foreløpig siste bolig og har nå 2 større leiligheter i Oslo. Jeg hadde vært heldig og surfet på stadig prisvekst i boligmarkedet.
Det ble også noen penger til overs til å kjøpe meg bilen jeg hadde drømt om i 25år, en Ferrari Testarossa. Men likevel var det ikke før et par år etter dette at jeg innså at nå var det snart mulig å LEVE av leieinntekt. Jeg hadde fortsatt langt over 1 million i gjeld og var i fast jobb som tekniker på tannlegeutstyr. Noe arv etter min mor i 2015 gjorde at drømmen kommer ennå nærmere en oppfyllelse. Selv om jeg sparte mye, levde jeg ikke et utelukkende asketisk liv. Jeg har reist i 50 forskjellige land, gått på byen nesten hver helg i 25 år, og samtidig driftet 2 Ferrarier de siste årene. I tillegg har jeg brukt store summer på min hobby, postkortsamling. Hvordan jeg har spart så mye kommer jeg tilbake til i en senere blogg.
Jeg var ikke særlig lykkelig i jobben og drømte om langtidsferier til tropiske strøk og late morgener. Jeg har aldri vært noe A-menneske, har aldri likt vinteren i Norge, har ikke likt at det meste av min våkne tid skal gå med til å slave for andre, og ikke likt at det er mørkt når jeg drar på arbeid og mørkt når jeg kommer hjem. Sure utakknemlige kunder, lite fleksible sjefer, og stressende arbeid gjorde at jeg intensiverte nedbetalingen på boliglånet det siste året, og jeg lagde "dimmekalender". 500.000kr ble nedbetalt på 12 mnd, hvorav 4 av disse var jeg 50% permittert pga Korona situasjonen. Uenigheter rundt avlønning, inntak etter permittering m.m. på slutten i min tid som ansatt gjorde ikke avslutningen særlig hjertelig, og det var en utrolig lettelse da jeg dro hjem fra arbeid for siste gang 17. august i år. Mine kolleger er/var veldig hyggelige, men det veier ikke opp for alt stresset på jobb.
Siste innbetaling på lånet skjedde samme måned som jeg sluttet i jobb. Det var nøye planlagt. Jeg skulle ikke jobbe en måned mer enn nødvendig.
"Hva skal du gjøre når du slutter i jobben?" og "Du kommer nok snart tilbake", var uttalelser som gikk igjen fra kolleger.
Vel, jeg har fått gjort alle de tingene jeg ikke fikk gjort mens jeg jobbet. Jeg har fått sove mer, drive med hagearbeid, besøke flere venner og slekt, skal reise mer(når Koronaen er slutt), skal feste mer(når Koroanen tar slutt), pusler mer med hobbyer som Ferrari, foto, postkort m.m.), mer tid til vedlikeholde de boligene jeg snart skal selge, være aktiv i aksjemarkedet, og trene mer.
Nå har jeg også tid til en blogg :-)
Etter 3,5 mnd som F.I.R.E. har jeg det bedre enn noen gang, og det må skje en katastrofe før jeg går tilbake i jobb.
Jeg kaller det den ultimate frihet!
Jeg tror mange flere, som mistrives i jobb, kan gjøre dette. Får å få det til må man spare, investere lurt, og legge en plan og budsjett. En plan for hva man vil med livet sitt etter man slutter å jobbe. For dem som lever for å jobbe, er ikke dette å anbefale.
Men jeg har jobbet over 30 år for å leve, ikke motsatt.
