Suppegjøken, fluen og dansken

Vi kjenner alle til denne fluen i suppa - da fortrinnsvis i forhold til restaurantbesøk. Riktignok burde ikke nevnte flue utgjøre noe stort problem, liten og nett som den er. Ja, noen hevder sågar at denne suppefluen smaker ganske så godt. Men det får nå så være. Om det skulle skje, at vi finner en slik skapning i vår suppe er vi ikke sene om å tilkalle kelneren. Ikke fordi vi ikke makter å ta oss av den lille fluevekteren selv, men fordi vi naturligvis øyner en mulighet for gratis suppe. «Kelner! Kelner! Det er en flue i suppen min», osv…. Og kanskje vanker det også en cognac på huset for tort, flue og svie. Til tross for enkelte viderverdigheter er likevel ikke fluer i suppen som globalt problem betraktet, særlig utbredt. 

I motsetning til suppegjøken, som naturlig nok tar mer plass enn fluen. Men samtidig blir det jo mer mat av en gjøk, så sånn sett er det jo positivt - for konsumenten. Nå er strengt tatt en gjøk i suppen også et marginalt problem, om i det hele tatt. Omtalte gjøk finnes i flere varianter. Ikke bare som fugl, men også som menneske. Sett med generelle øyne er ikke gjøken populær i noen kretser. Selv dens egen mor sliter med sitt flyvende avkom. 

Den første bevingede gjøk skal visstnok ha vært observert i Nevadaørkenen. Men som kjent trives fugler best rundt og i busker og trær. Og som vi vet er det knapt med slikt i ørkenen. Denne manglende dragningen mot solsvidd sand førte den i sin tid ut mot den amerikanske vestkysten, og etterhvert til Las Vegas. Der den tidlig fikk sansen for gambling, triksing og sånt. Det var således på casinoet vår «venn» begynte sin nye løpebane. Siden har gjøken bare fortsatt på sin vei som parasitt og småsvindler. Ja, den bygger ikke egne reir engang, så lat, arrogant og fordervet er den. Hvordan den havnet i godtfolks supper strides for øvrig ekspertene om. Det vi så langt vet er at den første suppegjøk ble oppdaget i Baglersvingen i Haugesund. En sving baglerne grunnla tidlig på 1400-tallet - dog uten at dét har noe med dagens suppegjøker å gjøre. I tillegg er det heller ikke mange baglere igjen i omtalte sving, toppen to, blir det sagt. Det skal visst uansett ha vært en svaksynt gjøk som hadde mistet førergjøken sin, og som følgelig bommet på treet - og ved en tilfeldighet ramlet ned i nærmeste suppe - altså i Baglersvingen. En suppegjøk var oppstått. Og siden har vi hatt det gående.

Men de menneskelige variantene av arten suppegjøk er uansett i klart flertall. Mennesker som omtales som suppegjøker er som vi allerede også vet, lite populære. Ofte nevnt i samme åndedrag som knok, tufs, idiot, gnom, korketryne og andre lite pene tryner. Den første menneskelige suppegjøk har imidlertid ikke sitt utspring fra belastede og/eller stigmatiserte miljøer. Det var rett og slett ikke vedkommendes intensjon å gjøre noe galt. Ifølge omstridte kilder er en dansk oppdagelsesreisende regnet for å være den første menneskelige suppegjøk. For lettvinthetens skyld kan vi kalle ham Søren Smette. 

Det var meningen at herr Smette skulle oppdage Indonesia, men på uforklarlig vis rotet han seg inn i De Nederlandske Antiller. Og som mange vil vite var det nettopp her den første kannibal så dagens lys. Det hevdes i alle fall. For å gjøre historien kort havnet stakkars Søren i antillernes gryte. Hvorfor han ble kjent som suppegjøk forteller imidlertid ikke historien noe om. Men slik skal det i alle fall ha begynt. Den første suppegjøk var likefullt et faktum fatale, en tilfeldighet, tuftet på uheldige omstendigheter og 15 tenners gnissel, sett med Søren´s øyne. Dansken var bare rett og slett uheldig. Det kan vi kanskje tenke litt på når, eller hvis vi finner en flue i suppen - at det like gjerne kunne vært en gjøk - eller en danske.