Hva er det med denne kanonen?

I begynnelsen var han kun en liten sprettert, før han utviklet seg videre, via pil og bue, slynge, sverd, øks, kniv og gaffel, spyd, … osv, frem til kanon. Men av en eller annen merkelig grunn stoppet utviklingen der. For vi har jo vitterlig større og svulstigere våpen enn kanonen. Både missiler, langdistanseraketter, bomber, atombomber, kjemiske våpen…. Men han, og for den saks skyld, hun, stoppet altså ved kanonen. Vi sier jo så, når noen har vært ute på livet, levd livet, tøyet grenser og virkelig supt i seg, når de er kommet til et stadium - at de ble eller var kanon. «Dere skulle sett Tor Alfred og Bente Canela i går; de var kanon», sier vi, og godter oss en smule. Ingen av oss mener med det at de dermed virkelig var bokstavelige kanoner. 

Noen er på sin side, kanonbra, men det er en helt annen historie.

Vi vet at noen fra tid til annen blir omtalt som løse kanoner, men de trenger absolutt ikke være snydens. Uttrykket om løse kanoner er forresten hentet fra sjøen, fra krigsskip, som naturlig nok har kanoner om bord. Kanoner, som hvis de løsner kan gjøre stor skade, der de uten kontroll ruller rundt og kan treffe hva eller hvem som helst av de som er i samme båt. Personer som blir omtalt som løse kanoner er av det slaget som kan finne på hva som helst, og er helst til å engste seg over. Ikke nødvendigvis for at de vil fyre av et skudd eller to. Derimot verbalt, ikke med kuler og krutt. Den løse kanonen er uforutsigbar, og gjerne til skade for sine egne, enten de er kollegaer innen politikk, borettslag, idrettslag, eller andre lag og varianter. Løse kanoner har for øvrig ikke noe fellesskap med løse fugler, som er en annen menneskelig variant.

Vi sier for øvrig ikke at den eller den er kanonfull, men kanon. Bare tull, da vi jo vet at et menneske ikke kan gjøre seg om til en kanon. Visst kan vi kamuflere og kle oss ut som både det ene og det andre, som busker og ugress, nisser og fjellformasjoner, ja sågar som telt eller byggefelt. Men personlig har ikke jeg hørt om noen som har kledt seg ut som kanoner. 

Men dette fryktinngytende våpenet må likefullt være det beste våpenet av alle, uavhengig av bruksområde, siden den er så mye brukt i allmenn tale. Vi drodler litt: Det hadde ikke vært særlig artig for en jeger, for eksempel, om han skulle dratt med seg en hel kanon ut på småviltjakt. Det hadde blitt helt vilt. Og hva så om vedkommende maktet å dra denne kanonen med seg ut i terrenget, inn i skogen, og så traff sitt mål? Det hadde neppe vært noe mer igjen av byttet, hvis det fikk en kanonkule i seg, så det hadde også bare blitt tull. Bedre hadde det neppe vært hvis en eller annen sopp hadde tatt med seg spretterten sin, for å skyte elg eller bjørn. Ei heller ville det være særlig vellykket om noen tok pistolen med seg, for å plaffe ned et tog, for eksempel. Så det er nok det beste å ta ut et gjennomsnitt, en middelvei når våpnene skal rangeres. Minste felles multiplum og den slags. Og der går altså kanonen av med seieren. (I dette tilfellet er soppen et menneske).

Kanonfyll er en annen variant, en variant som faktisk er mer kanonføderelatert enn de stakkarene som blir skutt. Kanonfyllet er i all hovedsak personer som helst opptrer på sirkus. De blir stappet inn i kanonløpet, for så å bli skutt ut igjen, som levende kanonkuler. Og for det vi vet kan det jo være at de ansvarlige gir kanonen sin noe ekstra godt lørdagskvelden, bamsemums og femstjerners olje.

Dog, fra kanon til slynge. Der er ingen som har gjort et enkelt våpen mer kjent enn David, han i Bibelen, dere vet. Han som knertet svære Goliat med ett enkelt «skudd», ved hjelp av en slynge. En prestasjon det er vanskelig å fatte rekkevidden av. Muliggjort gjennom presisjon og himmelsk selvtillit. Men likevel er det ingen som snakker om slynger. Fulle som slynger? Aldri hørt om det, gett. Alltid er det disse kanonene. Jeg kommer i farten ikke på en eneste kanonér, som har gjort seg så bemerket som David. 

Når det gjelder alminnelig, eller godt over alminnelig fyll er det imidlertid ikke kun kanoner som blir brukt til å beskrive hvor fulle de forskjellige fyllesvinene har vært i gitte situasjoner. Vi kan forlyste oss med eksempelvis møkka full, pære full, full som en alke, full som et øsekar, full som en dupp, samt nevnte snydens og dritings. I tillegg har vi dem som ikke har nådd det ypperste stadium av fyll, nemlig de som kun er på en snurr. En snurr er nok greit, verre er det formodentlig når det snurrer rundt i full fart, og alt går på trynet.