Premier League - mer spennende enn noen gang

21.11.2016, 13:11

Vi har nå snart unnagjort en tredjedel av Premier League, i en sesong som har utviklet seg til et såkalt rotterace av en annen verden. Og der lagene i teten ligger tett som hagl, og skifter om tabelledelsen nærmest fra omgang til omgang. Etter helgens runde spratt Chelsea til topps, for første gang denne sesongen, og faktisk for første gang på mange måneder. Fra ledende Chelsea og ned til Tottenham på femte skiller det kun fire poeng. Sistnevnte er for øvrig det eneste laget i divisjonen som fremdels er ubeseiret, med seks seire og seks uavgjorte. 

Nå holdt de på å gå på sesongens første nederlag, hjemme mot West Ham lørdag. Men en taktisk manøver fra The Hammers’ manager, Slaven Bilic snudde bildet på få minutter. Slik mange managere bruker å gjøre når det nærmer seg slutt, og laget har ledelsen valgte også Bilic å trekke inn en ekstra forsvarsspiller for å verne om egen målgård. Samtidig som han tok ut et oppspillspunkt. Det kan naturligvis slå heldig ut, det å styrke forsvaret, men samtidig skal man huske på at vedkommende som blir satt innpå i en hektisk sluttfase ikke har fått sjansen til å tilvenne seg den intensiteten som oppstår når motstanderen jager mål og klokken ubønnhørlig tikker mot slutt. Og slik sett ble stakkars Håvard Nordtveit West Hams syndebukk. Først utliknet Tottenham, etter at Nordtveit var blitt kastet innpå, før han på urutinert vis ga bort et helt unødvendig straffespark - som i sin tur ga hjemmelaget seieren. Det er ingen automatikk i at man blir tryggere og tettere med en ekstra mann bak, i alle fall ikke når oppspillspunktet samtidig forsvinner. Da blir det bare klarering på klarering, ofte panisk og med ryggen mot veggen. Og ballen kommer igjen og igjen…… Og så lager man straffe, frispark i farlig posisjon, corner på corner, kaos og rådvillhet…

Manchester United må på sin side, i alle fall foreløpig finne seg i å stille litt bak i køen, fem poeng bak Tottenham. Hadde den såkalte rettferdigheten imidlertid skjedd fyldest hadde avstanden kun vært på tre poeng. Laget hadde lørdag Arsenal på besøk, et lag beliggende på fjerdeplass, poenget foran Spurs. Et Arsenal som slapp fra bataljen med et særdeles heldig poeng. Det er nærmest et mysterium hvordan et så ballsikkert lag som Arsenal kunne fremstå så til de grader blodfattig. De tekniske og fotrappe spillerne var særlig i annen omgang knapt en skygge av seg selv. De virket engstelige, og var ikke på i det hele tatt. Med dårlige bevegelser og feilpasninger i fleng. Mens hjemmelaget herjet på og styrte alt, og greit burde hanket inn en trepoenger. 

Det ble også snakket mye om det straffesparket laget skulle hatt, da Valencia ble lagt i bakken. Etter mitt hode var det da også en rimelig klar straffe. Men ikke før jeg hadde sett reprisen et par, tre ganger. Og hva dommeren så der og da, i et lite glimt, var sannsynligvis ikke nok for ham til å gi Man U det straffesparket de skulle hatt. En problemstilling vi sannsynligvis aldri blir kvitt; hva ser dommeren, hva tør han gjøre, hvordan vurderer han situasjonen? Alt det i en brøkdel av et lite sekund. Det fokuseres uansett og i det hele tatt alt for mye på slike enkeltsituasjoner. Lagene har på det jevne hele halvannen time på seg til å score - både ett og flere mål. Så det blir noe håpløst å kun fokusere på den ene situasjonen. Forståelig og irriterende for det laget det går utover helt klart. Men, men….

Ettersom sesongen har skridd frem er Liverpool av flere og flere sett på som den kanskje største favoritten til å heve pokalen i mai neste år. Et lag som med sin feiende og friske angrepsfotball har imponert og begeistret mange. Og hvis spillerne makter å holde koken hele sesongen, med sin oppofrende holdning skal de bli vanskelige å holde tritt med. For én ting er angrepsspillet, et annet svært viktig moment er viljen til å jobbe tilbake når ballen er tapt. Her har manager Klopp fått inn en ingrediens som er vanskelig å stå seg imot. Vi så det senest lørdag, da laget gjestet St. Marys i Southampton. Til tross for bortebane kjørte de på, med en tydelig og usvikelig tro på egne ferdigheter, og med en visshet om at angrep er det beste forsvar. Og når så hjemmelaget fikk lov til å kjenne litt på ballen, ja da ble det som regel med det. Liverpoolspillerne var over sine frustrerte motstandere umiddelbart, og i flokk og følge. I tillegg raste de hjemover i et avsindig tempo for å hjelpe til, når det var nødvendig. Løsningen for å klå årets Liverpoolutgave er å sette fart - når de er i ubalanse og ikke får tid til å organisere seg. Men det må gå fort, veldig fort. For motstanderne er det å håpe at Liverpool svir av vel mye krutt ettersom sesongen skrider frem. Og så kan naturligvis alt skje på dødballer. Ofte de underlegnes beste - og eneste våpen. 

Manchester bys lyseblå stolthet, Man C, ble lenge før sesongen startet utropt og kåret til seriemestre i sesongen 2016/2017. Med den enkle begrunnelse at de hadde gjort århundrets kupp, gjennom å sikre seg selveste Pep Guardiola som manager. Denne ansettelsen, kombinert med et fantastisk mannskap var rett og slett nok. Sa ekspertene. Naturligvis kan det skje, at Man C kaprer tittelen til slutt, men i øyeblikket virker de ikke spesielt sterke, eller stabile. Det går for mye i rykk og napp. Og så vet vi jo at også de andre kandidatene har managere som kan et og annet om fotball. 

Chelseas Conte, for eksempel, ser ut til å ha fått sine gutter i blått til å fremstå som en enhet med tro på det de driver med. Han så at det han først prøvde på ikke ga den ønskede effekt, og justerte så formasjonen. Til han landet på en treback-rekke. Et trekk som i alle fall så langt har gitt resultater. Laget har ikke tapt i serien siden slutten av september, da de ble hudflettet og tidvis latterliggjort av et klikk-klakkende Arsenal, som lekte seg til 3-0. Siden har Contes menn slukt alt og alle, i serien - med seks strake seire og 17-0 i målforskjell. 

Lørdag kommer for øvrig Tottenham på besøk til Stamford Bridge. Et oppgjør som kommer til å sørge for at gjestenes rekke uten tap ryker - eller at hjemmelagets seiersrekke på seks strake går i dass. Og/eller at Chelseas null baklengs i de samme seks oppgjørene ryker. 

Uansett ser det ut til at vi kan få tidenes mest spennende Premier League-sesong. Målt i antall lag som er med i tetbildet. Måtte det vare. 

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler