27.11.2016, 23:12
Helgens runde i Premier League forløp stort sett normalt, det vil si; noe etter skjema, noe ikke. Liverpool fortsetter å imponere, og sendte et Sunderland i fremgang hjem med 0-2 i bagasjen. Men de måtte slite mot kompakte gjester, som lå lavt og lot vertskapet trille ball og trille ball. Kvarteret før slutt løsnet det imidlertid, og de helrøde kunne dra i land en ny trepoenger hjemme på Anfield. Men det ble likevel en seier med en sterk eim av bismak. Lagets største stjerne, Coutinho ble nemlig båret ut, etter en duell. Omfanget av skaden ser ut til å være så pass alvorlig at Coutinho muligens, eller høyst sannsynlig mister brorparten av den resterende sesongen. Men vi har hørt det før, og blir ikke overrasket om ting endrer seg vesentlig. Men uansett fremstår Liverpool etter mitt hode som den ypperste aspiranten til ligatittelen.
Manchester City, som jo lenge før sesongstart av ekspertisen ble utropt til seriemestere, er langt fra så imponerende. Riktignok gjorde de jobben borte på Turf Moor, mot Burnley, men prestasjonen var ikke mer enn den måtte være. Hjemmelaget var så pass med på notene at de sågar tok ledelsen, før gjestene fra Manchesters lyseblå del snudde oppgjøret til 2-1 i egen favør. En grei seier, ikke mer. Men når alt kommer til alt er det de tre poengene som betyr mest, og det har således mindre å si hvordan man hanker dem inn. Man får som kjent ikke noe ekstra for strålende spill. Selv om det er kjekkere å se på, og formodentlig gir ekstra selvtillit.
Således er det verre stilt for bykollega United, som hadde hardt prøvede West Ham på besøk søndag. De røde djevlene fra Old Trafford styrte det aller meste, men måtte likefullt ta til takke med ett fattig poeng. At hjemmelaget eide både bukta og begge endene er det ingen som bryr seg særlig med. At gjestene fra Londons østkant hadde en keeper som spilte som en liten gud betyr heller ikke noe. Det er lov å ha en god keeper, og dessuten; er man selv dyktig nok scorer man uansett hvor god motstandernes keeper er. Det er tydelig at Man U’s kamp-plan mest går på lange oppspill på Zlatan, som så skal viderebefordre disse med hodet til medspillerne rundt seg. Men det blir ganske så statisk, særlig da Zlatan ikke er så mye mer enn stor og sterk - men som tidligere nevnt; god i lufta.
Og så fikk lagets manager, Mourinho igjen markert seg med negativt fortegn. At fyren er rimelig uspiselig i all sin usaklighet er så, men samtidig utviser han også manglende fotballforståelse. Det så vi tydelig da han igjen ble vist opp på tribunen. Det var etter at Pogba på teatralsk vis filmet seg til gult kort, i en seanse Mourinho mente hans mann skulle hatt frispark. Men bildene viser veldig klart at Pogbas manøver ikke var annet enn latterlig og stakkarslig.
Nå ligger Manchesters røde armé hele elleve poeng bak ledende Chelsea. Samtidig ligger det i tillegg fire lag mellom dem. Fire lag som alle er reelle tittelutfordrere. Men to-tre seiere på rad kan gjøre underverker med psyken, man surfer på bølgen og klatrer på tabellen.
Nevnte Chelsea har for tiden en fantastisk flyt. Hele syv seire på rad har de blå fra vest-London nå bokført. Lørdag kveld hadde de bykollega Tottenham på besøk. Og det var gjestende Spurs som tok tak fra start. Et tak de holdt helt til mot slutten av første omgang, da hjemmelaget fikk sin utlikning. Før det skjedde opptrådte Chelsea passivt og nærmest likegyldig. Spillerne så ut som om de baserte og lente seg på den unike statistikken de har mot Tottenham hjemme på Stamford Bridge. Ikke siden 1990 har det lyktes Tottenham å vinne på «Brua». Hadde gjestene fra nord-London kjent sin besøkelsestid hadde de punktert kampen i første omgang.
Det gjorde de altså ikke, og mye endret seg i andre halvlek. Til slutt sto Chelsea igjen som herrer i eget hus - som så ofte før. Tapet var også Tottenhams første denne sesongen, så dermed røk den nullen. I tillegg røk Chelseas rekke uten baklengs.
Fjerdeplasserte Arsenal gjorde sine saker etter skjema. Laget hadde Bournemouth på besøk søndag, og kunne til slutt gå av matta med en komfortabel 3-1-gevinst. Selv om de måtte slite lenge var det liten tvil om hvor poengene ville havne.
Beveger vi oss ned til andre enden av tabellen er det naturlig å dvele litt ved oppgjøret mellom Swansea og Crystal Palace. To lag som har slitt kolossalt denne sesongen, og som begge er medlemmer av bunnsjiktet. Det ble en ellevill batalje i Wales. Først tok bortelaget ledelsen, før svanene svarte med å dunke inn tre pinner. Tre scoringer som løftet et mismodig hjemmepublikum til himmels. De så virkelig lyset og hørte tusen basuners klang, og livet på jord var igjen til å leve med. Før mismotet la seg som en sur klut over hele Liberty Stadium. For Alan Pardews menn er også midt i poengklemma, og de hadde helt tydelig ikke tatt turen til Wales for moro skyld. Og best som det var svarte londonerne med tre scoringer, noe som brakte dem i førersetet. Og stemningen til hjemmesupporterne gikk igjen i svart. Det var svanens død på ny. Men da det så som mørkest ut, og klokken rundet de 90, og hjemmelaget så et nytt tap midt i hvitøyet, skjedde det på ny noe. På mirakuløst vis snudde det enda en gang, og omtrent før noen skjønte hva som skjedde var situasjonen igjen snudd på hodet. Og kampen, ja den endte med 5-4 - til hjemmelaget, til Bob Bradleys tapre menn.
Og til helgen er det ny rulle. Blant annet med Manchester City-Chelsea, en kamp som går tidlig lørdag.
