Smørselgeren som ikke fikk betalt

01.12.2016, 21:00

«Han så ut som om han hadde solgt smør, uten å få betaling». Det er et uttrykk vi hører fra tid til annen. Hvorfor skal det forresten alltid være en mann, det manner jeg meg opp til å spørre om. Er det fordi kvinner ikke får lov til å selge smør, på grunn av manglende kompetanse, eller ligger det andre og skjulte motiver bak, en dypere forståelse? 

Kvinnene er som vi vet dyktige på det meste. De klatrer i fjellvegger, de kjører hangglider og motorsykkel med den største selvfølge, de snuser og spytter, de går til polene både i nord og i sør, og de selger det meste. Men smør skal de altså ikke, av en eller annen særdeles merkelig grunn få lov til å selge? Forstå det den som kan, jeg kan ikke. Og ikke vil jeg heller, før jeg i det minste har fått en ordentlig forklaring på galskapen. 

Hva er det som er så forferdelig vanskelig med å selge akkurat smør? Ja, spørsmålet må jo stilles. Må man være spesielt kraftig eller innovativ for å gjøre det, eller er det slik at vi menn ser smøret med andre øyne, at vi ser noe kvinnene ikke ser? Hæ? Det kan naturligvis ligge en plausibel forklaring på fenomenet hvis vi dykker inn i popmelodienes verden. Der har vi som kjent smørsangerne, og de er alltid menn. Her ser vi også forskjellsbehandlingen. Hvorfor kan ikke kvinnene også få lov til å være smørsangere, hvis de vil? Her har Rødstrømpene virkelig en jobb å gjøre. 

Men vi tar utgangspunkt i Sinatra, Iglesias og deres smørsyngende kollegium. Og fra Sinatra og gjengen har dette altså utviklet seg videre, til salg av smør. Hvilken vei som er stukket ut på veien mot smørsalget vites ikke. Smør kan jo brukes til litt av hvert. Til å brune på panna, og steke med. Og her er mulighetene enorme. Vi har alle mulige typer grønnsaker, dyr, fisk, skarlagens, kini, meslinger og annet. Hva annet i dette tilfellet skal være aner jeg ikke. Men det har da heller ingen betydning for saken. Vi bruker også smør når det skal bakes, og også her er anvendelsesområdet rimelig stort. Vi har for eksempel mange typer brød, vi har kaker, smørbakkels, valle og boller, med og uten krem. Vårrull og allamander, ja en gru. I tillegg har vi også muntre mennesker, de smørblide. Sistnevnte kan naturligvis ikke være bakverk, men bakere, skjønt det er ingen absolutt forutsetning. Selv om det ikke hadde skadet. Ifølge sagnet skal bussjåfører være så veldig blide, men min erfaring er at det er mer sagn enn virkelighet. Det bør strengt tatt i mye større grad gjelde smørselgere. For hva skal nå i allmennhetens navn en bussjåfør være så blid for?

Mens jeg klaprer i veg, som han sa det slangen, kommer jeg på at problemstillingen slett ikke trenger å ligge i smøret, bussjåføren eller smørselgeren. Begge to, for å si det slik, kan faktisk ha havnet helt uskyldig og tilfeldig oppi dette her med smørsalg og transport. For utfra det vi vet kan smøret være en erstatning for et eller annet, annet produkt. Man skal nemlig ikke være spesielt smart for å skjønne at en som selger sukker, og ikke får betalt helt sikkert er like preget av det som smørselgeren. Eller bussjåføren, selv om sistnevnte ikke selger smør.

Om det i forkant av bruken av smør i nevnte begrep har vært en konkurranse, eller en eller annen form for utvelgelse vites heller ikke. Men det kan jo være, at smøret bare ble trukket ut, bortimot på måfå. Og den observante vil naturligvis skjønne at også andre produkter med fordel kan brukes. Melis, poteter, blomster……..

Ikke vet jeg. Men husk på det, neste gang dere føler dere lurt og ser ut deretter; også andre varer enn smør kan da brukes. 

Fra kvinnefronten blir det forresten påpekt at også kvinner kan se ut som om de har solgt smør uten å få betaling. Men hva så? Det er sikkert ikke mer enn de har gjort seg fortjent til.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler