Jeg får starte med slutten. Her jeg sitter på vei fra byen. Det er en helt egen ro i kroppen. Smertene i korsryggen er borte, jeg føler meg litt ny, lett til sinns og god ro i kroppen. Mandag morgen og snart braker det løs med en travel dag på jobb.
Det er alltid litt spennende å gå inn i en helg å møte nye mennesker, starte opp prosesser som du ikke aner hvor tar deg. Å få lov å høre, se og oppleve mennesker og kvinner som lever sant og ærlig, er en ydmyk og magisk erfaring. Utfordringer, livet, sårbarheten er en del av det men kraften og villigheten til å gå inn i det som ER, om det er vondt eller stagnert, sorg eller glede, er kraftfult å være vitne til. Gleden og friheten vi alle kjenner ved gjennombrudd, opplevelsen av å bli kjent igjen, forstått, sett, holdt. Uten dom og ofte uten ord. Bare se, lytte og kjenne. Bevegelse, myk, sensuell bevegelse. Jeg i møte med meg, øynene er lukket. Mørket, lyden som skyller gjennom kroppen. Kontakt med bekken, underlivet, ingen forventinger, ingen mål, bare bevegelse, pust, kjenne at her er jeg. Kropp. Min egen kropp med min historie. Side om side med andre. Vitne til hvordan vi langsomt lander. Våkner. Er myke, vakre og oss selv.
