13.06.2018, 13:09
Av og til blir jeg litt forundret over hvordan hjernen vår fungerer. Vi har vel alle hørt at vi ikke skal si ordet IKKE. Hjernen oppfatter ikke det ordet. Så istedefor å si: Jeg skal IKKE spise sjokolade, oppfatter hjernen : Jeg SKAL spise sjokolade. Dette gjelder visstnok ikke bare for sjokolade. For meg er dette en realitet på nesten alt jeg sier til meg selv. Det være seg søtsaker eller andre ting, som f.eks strikking og garnkjøp.
Før jeg begynte å gå på strikkekafe strikket jeg alltid ett og ett strikketøy ferdig, før jeg begynte på et nytt prosjekt. Jeg kjøpte heller aldri garn og hadde liggende. Nå er det blitt så ille at jeg har ørten påbegynte strikk liggende, og MYE garn som også har hopet seg opp. Grunnen til dette er mye inspirasjon fra strikke kafeene. Da er det veldig lett å gå i garnfellen.
Nå jeg sier til meg selv at jeg IKKE skal kjøpe mer garn så svikter hjernen totalt. Sikkert som banken kjøper jeg inn garn rett etter at jeg har tenkt tanken. Når jeg sier til meg selv at jeg skal gjøre ferdig et strikketøy og ikke begynne på noe nytt, så starter jeg umiddelbart på noen nytt. Dette er litt stressende, fordi jeg føler at jeg aldri får noe ferdig. Nå har jeg ikke mindre enn 5 påbegynte arbeid liggende. Fordelen er at jeg alltid har noe lett å strikke hvis jeg skal ha strikket med i forening ol. Nå tør jeg ikke si mer IKKE, da skjer bare det motsatte. Nå får jeg bare prøve å ferdigstille litt etterhvert.
En ting har jeg gjort ferdig, og det er min nye Farmen genser. Den tok sånn på nakken å strikke at jeg måtte ta pause på dager uten å strikke innimellom. Denne blir garantert IKKE strikket mer (nå skulle jeg jo ikke si det, men men). Jeg har strikket en Farmen genser før, men var ikke helt fornøyd med størrelsen. Siden jeg hadde litt av det bringebærrøde garnet liggende bestemte jeg meg for å strikke en ny, en størrelse større. Denne er M, mens den forrige var S.
På tirsdag var jeg på strikke kafeen Magiske Masker. Som vanlig ble det med noe i posen hjem. Jeg fikk så lyst å strikke badematte. Garnet, som egentlig minnet om stoff, var i så mange kjekke farger at jeg bare MÅTTE prøve. Heldigvis var denne så lettstrikket at den ble til på en kveld. Den ble ganske kjekk, litt liten, men men. Henrik fikk den til å ha utenfor dusjen. Han ble veldig fornøyd og skrøt over hvor god den var å trø på. Denne vil jeg derfor strikke flere av. Det er jo så trøttende å komme ut av dusjen og måtte hive håndkledet på gulvet.
Ellers er en Marius på pinnene, en Vendela genser, en liten Marius til baby og en kjærestegenser.
Huff nå MÅ jeg ta meg sammen og ferdigstille litt før jeg blir fristet mer. Nakken er vond den også, for av til blir det litt intens å strikke og strikke. Men for meg er det en hobby jeg koser meg med. Når jeg prøver å ta pause noen dager kjenner jeg med en gang humøret synker. Så begynner jeg litt forsiktig, og vips så er jeg i full sving igjen.
Denne helgen skal jeg imidlertid ikke strikke. Jeg skal sammen med tre venninner ta turen til Flørli og gå 4444 trappetrinn opp og 8 km ned igjen til bygda Flørli. Når vi kommer ned av fjellet har vi leiet en 8 manns lavo hvor vi skal overnatte. Jeg må innrømme jeg aldri har sovet i lavo før, så jeg er rimelig spent på hvordan det går. Jeg har ikke store troen på at det blir mye søvn, men men jeg overlever nok. Det blir utrolig kjekt å ha to hele dager med gode vennninner, oppleve fin natur og bruke kroppen. Nå håper jeg bare knær og hæler holder. Jeg har tatt turen for to år siden så jeg vet det går fint hvis en bare tar det rolig. Det tror jeg ikke blir noe problem for kjenner jeg oss rett har vi mye på hjertet så fort kommer det IKKE til å gå (upps skulle jo ikke si IKKE).
Ha en fin helg.
