21.09.2019, 21:55
I alle år har jeg hatt pannelugg, men for fire år siden bestemte jeg meg for at nå ville jeg la luggen vokse litt. Det var ikke en lett prosess for å si det sånn, men det gikk, og til slutt kunne jeg legge panneluggen bak øret. Det var mange årsaker til at jeg lot den vokse, men den viktigste var at jeg var veldig lei av å stusse luggen i tide og utide. Mitt hår vokser veldig fort og luggen likeså. Så ble det lang lugg og det har vært herlig.
Selv om det var deilig å ha lang lugg, dukket det snart opp et nytt problem. Hvis det var vind ute, eller jeg skulle løpe var luggen i veien. Den ramlet ned som en gardin foran øyene. Det samme skjer når jeg skulle jobbe i hagen, og andre ting hvor en bøyer og tøyer litt på seg. Jeg gikk derfor til innkjøp av et pannebånd. Det var deilig og jeg tenkte å kjøpe inn litt flere. Dessverre viste det seg at det ikke var så mange på markedet. Jeg trålte Hennes, Cubus, Lindex, parfymerier, men nei. Enten var de stramme eller så var de i farger jeg ikke kunne tenke meg.
Da kom jeg på den glimrende ideen at jeg kunne sy de selv. Meg og symaskinen er ikke akkurat perlevenner, men jeg tenkte at DETTE kunne jo ikke være så all verdens vanskelig. Jeg gikk derfor til Stoff og Stil og kjøpte 25 cm av fire ulike stretchstoff. De hadde en hel vegg av ulike jersey stoffer i alle farger og mønster, så her var det bare å velge å vrake. Noen var sågar på salg også. Tilsammen handlet jeg for den nette sum av ca 90 kroner. Det fine med jersey stoffer er at de ikke flusser og man trenger derfor ikke kaste om på sømmene. Perfekt!!
Jeg begynte først med et vanlig pannebånd. Jeg klippet en remse på 50 x 15 cm remse. Denne sydde jeg bare sammen og dampet den litt med sømmen i midten. Deretter målte jeg bare litt til hodeomkretsen og sydde sammen.
Jeg kikket litt innom bloggen til Ingrid Bergtun og fant ut at hun hadde laget turban hodebånd. Ingrid er en av deltakerne som var med i det store Symesterskapet i vinter, og i tillegg er hun en kollega av min mann. Det jeg liker med hennes blogg er at det hun legger ut av oppskrifter er både lettfattelige og godt beskrevet. Jeg bestemte meg derfor for å teste ut turban hodebåndet. Jeg må innrømme at det gikk et par gloser med det første, for som sagt kan jeg nesten ikke fordra å sy. Men da jeg tilslutt skjønte hvor lett det egentlig var, ble det rett og slett masseproduksjon. Jeg sydde og sydde. Prikkete, ensfargede og tilslutt ville mannen i huset ha et treningsbånd han og. Dette var SÅ KJEKT. Alltid kjekt å få til noe som blir så fint og som gikk så raskt. I snitt bruker en bare 10 minutt på ett bånd og da kan en ikke klage på tiden.
Til nå har jeg sydd 14 bånd og jeg har stoff til mye mer. Det blir i snitt ca 5 kroner båndet, og da kan en ikke akkurat heller klage på prisen. Et kjøpebånd ligger nå i snitt på 50 kroner i butikken.
Her har jeg testet mitt prikkede turbanbånd som også var litt deilig for det dekket ørene også hvis en vil. For de som har lyst å prøve seg på dette legger jeg ved linken til Ingrid Bergtun her:
http://ingridbergtun.blogg.no/1501100818_turban__hrbnd_steg_for_steg_oppskrift.html
