Sabeltann går aldri av moten

01.12.2019, 19:03

Da guttane var små strikket jeg Sabeltann genser. Det gikk nemlig i Sabeltann døgnet rundt i SÅ mange år. Først var det eldstemann som var blodfan og så overtok lillebror stafettpinnen. Men, jeg synes det var bare koselig når Sabeltann video durte og gikk om og om igjen. 

Nå er det gått mange år og guttane er store voksne menn. De har kjærester, men foreløbig er det ikke kommet noen nye potensielle Sabeltannfans i familien vår. 

I høst fikk jeg imidlertid lyst å strikke genseren på ny. Problemet var bare til hvem? Løsningen kom en helg vi hadde venner på besøk på hytta og de fortalte om barnebarnet som var blitt så fan av Sabeltann. Jeg nevnte at jeg lurte på å strikke genseren og da fikk jeg med en gang spørsmål om jeg kunne strikke den på bestilling. Dette sa jeg bestemt NEI til. Grunnen til det er at jeg ikke strikker på bestilling fordi jeg ikke orker.

Det er nemlig mye verre å strikke på bestilling enn å bare gi bort. Når folk skal betale penger for noe jeg har laget blir jeg så sykt pirket og i tillegg vil jeg helst bare bli ferdig med en gang. Jeg har noen gang gjort dette og strikket på meg både betennelse og ergrelse. 

Likevel greide jeg ikke å slå det fra meg. Enden på visa var at jeg kjøpte et par nøster og skulle forsøke. Jeg hadde ikke oppskrift, men etter å ha søkt både hit og dit kom jeg over et par bilder på Pinterest. Jeg prøvde å printe det ut, men det ble ikke bra. Likevel startet jeg å strikke med bare bildet på mobilen.

Det gikk ikke fort !!! Opptil fire-fem tråder på en pinne og så strikke tilbake på vrangen. Her strikkes nemlig forstykke og bakstykke hver for seg. Det gikk i sneglefart, men det gikk framover. Jeg kunne ikke strikke foran TV'en, men måtte sitte på hobbyrommet og telle og telle på masker på et lite mobilbilde. Jeg begynte på framstykke, men måtte etterhvert gå over til å strikke bakstykke og ermer først. Grunnen til det var at jeg følte at den aldri kom til å bli ferdig til jul (skulle være en julegave) hvis jeg bare strikket på forstykke. Det var jo som å brodere så seint gikk det.

Bakstykke gikk relativt fort og jeg gjorde en lettvint variant av ermene da jeg følte at det ble litt for mye mønster på de orginale ermene. Det er nok med mønsteret foran og bak synes jeg. Ermene gikk også fort og da ble det også mye lettere å strikke forstykke når jeg visste at resten av genseren var i boks. 

Da jeg var ferdig sydde jeg den forsiktig sammen. Men den så jo så liten ut !! Gutten var jo fire år, men denne passet jo knapt til en toåring. Nå ble gode råd dyre og vi måtte kontakte moren til gutten å få høre lengde, bredde og ermlengde på en genser som passet. Jeg fant ut at lengden manglet med 7-8 cm og ermene ca 4-5 cm. Heldigvis var bredde mer en brei nok. Det var jammen godt, for den kunne jeg jo ikke gjøre noe med. 

Jeg måtte google litt og fant en videosnutt på Drops sine sider som viste veldig godt hvordan man kunne forlenge en genser eller ermer ved å plukke opp masker og strikke videre nedover. 

Jeg fikk det veldig godt til og pluttselig var genseren passelig på både lengde og ermlengde. Det vil pluttselig og pluttselig fru Blom. Underveis hadde jeg fått feil svartfarge når jeg kjøpte mer garn og det ble fargeforskjell på sortfargene. Det kan forekomme og det er derfor veldig viktig å få rett partinr på samme farge. Jeg hadde vært nøye hele tiden, men det siste sorte garnet jeg kjøpte var jeg altså ikke det, og dermed fikk jeg en fargeforskjell. Det er akkurat dette jeg synes er så dumt når jeg strikker på bestilling. Hvis det var bare meg selv, eller mitt barnebarn ville jeg ikke brydd meg. Guttungen selv ville jo aldri heller sett det, men når jeg skal levere det fra meg og ta betaling MÅ det være perfekt. Jeg måtte derfor ned i garnbutikken igjen og heldigvis hadde de ett nøste igjen med samme partinummer. Så var det nok en gang å rekke opp, men tilslutt ble det bra og ingenting viste verken av fargeforskjell eller at jeg hadde forlenget genseren. 

Nå er den dampet og lagt fint ned i en liten koffert. Jeg er i mål og den ble knallfin om jeg skal si det selv. Den var god terapi å strikke for en måtte skikkelig sitte å telle og telle og kunne ikke tenke på noenting utenom mønsteret. Det blir nok en stund til jeg strikker den igjen. For å si det sånn må det bli til mine egne, men jeg har storkost meg med denne også. Skulle bare vært flue på veggen når han åpner pakken. 

Del artikkel:


BloggiShop

Relaterte artikler