Gran Canaria er en fin plass, sjøl om heime er nokså bra. Hobby-filosofisk betraktning etter nok en uværsvinter.

17.05.2023, 20:00

Så sitter fruen og jeg på verandaen til svigers sin leilighet i Arguineguin på Gran Canaria. Det er kveldssol, Bodø Glimt har slått Gutan i Tromsø med 3-2 i fotball. Livet er verdt å leve. Mitt ødelagte høyre bein begynner å samarbeide etter vel en uke i varmen. Luftveisproblemene vi fikk en uke før avreise virker også som de har forlatt oss. Kanskje basseluskene har funnet seg en annen norsk eller dansk turist å plage, hvem vet. Jeg bryr meg ikke uansett. 

Jeg tok og lette frem noen bilder fra det siste halvåret for å liksom understreke hvor bra jeg har det her. Under ser du snøfresen som den 21.mars i år ikke klarte å kaste snøen opp på skavelen mer, den var blitt for høy. Nesten en nedtur for en snøfres.

Når vi sitter her i sola er det nesten som dette aldri har skjedd, men det som er skremmende er at det kommer en ny vinter i Norge, i Nord-Norge og ikke minst på Myre. Om ikke annet gjør disse grusomme vintrene at vi ønsker oss til varmere steder på kloden. Sånn egentlig er været ræva nesten hele året, så jeg lurer på hvorfor vi bor like ved iskanten. Jeg vet svaret; Fordi vi har familie og tilknytning til elendigheten. Og grunnen til det var den fattigdommen som våre forfedre og -mødre hadde og som gjorde at de flyttet nordover. Der var det en sjans for å få seg en jordflekk siden det var lite folk og god plass. Det er altså fattigdom som er skylden for at vi fryser i 11 av 12 måneder i året. At noen var eventyrlystne kan jo hende, men de måtte kanskje ha lest Asbjørnsen og Moe´s samlede eventyr, for det er ikke mye lystelig over fattigdom, sykdom, nød og omkomne fiskere og enker og farløse barn. Askeladden var kanskje den eneste som kom godt fra det i Asbjørnsen og Moe´s bøker. 

Så etter noen hundre år har vi skjønt at vi egentlig ikke har godt av å bo i mørke og kulde. Vi får gikt, astma, angst, depresjon og vitaminmangel av det. En gang i verden da Balkan het Jugoslavia fikk nordmenn betalte/delvis betalte reiser dit for å bli kvitt psoriasis og andre fæle sykdommer. Det er ikke mulig i dag. Og er det mulig å reise noe sted for å bli frisk er det til en avholl av en utkantkommune som har en nedlagt folkehøgskole som er omgjort til treningssenter. Stedene er om mulig enda tristere enn der vi bor til daglig.

 

Uansett så må jeg innrømme at det å reise hit til det som jeg anser som et paradis har krevd planlegging. Ikke minst planlegging av reiser og betaling av disse. Det å være ufør er ingen god butikk, spesielt når vi er to voksne uføre. Det er nesten som vi er skapt for hverandre. Uføretryget i 50-årene med en nokså begrenset opptjening fra offentlig sektor. Det er da det hjelper med en familie som gjør hva de kan for at vi skal få tint opp beinmargen og få litt farge på huden. Det hjelper at svigers har en leilighet i Arguineguin hvor vi kan bo gratis. Så etter god planlegging, tidlig kjøp av billetter hos Norwegian fra Evenes ble det tur. Uansett kunne vi ikke reise før vi hadde deltatt i Adrians konfirmasjon på Melbu 6.Mai. Adrian er sønnen til mitt søskenbarn Vivian Aas og mannen Adem Dehari. På bildet under ser du Adrian under gaveåpningen denne fine lørdagen. Gratulerer til både Adrian og foreldrene.

 

Dagen ble fin for Adrian, men også for oss andre som var der. Vi fikk møte noe slekt, noen kjente og noen nye fjes. Spesielt var det morsomt å møte Vivian sin familie på morsiden og hennes venninne Maryan som satt sammen med Rose-Mari og meg. Vi må selvsagt ikke glemme at konfirmasjonen er en fantastisk anledning til å møte familien som vi ser så altfor sjelden.

I alle fall, etter denne flotte dagen på Melbu, måtte vi hjem til Myre og pakke alle duppeditter som skulle være med, for søndag skulle vi dra til Evenes tidlig siden broren min, Ken og kona Airin kom fra Narvik og skulle ta med seg bilen vår til Maurnes. På Evenes skulle vi overnatte til mandag og ta første fly til Oslo og deretter til Las Palmas. Som skikkelig Andøy-patriot måtte jeg hente opp all velvilje for å bo på hotellet på Evenes og se at flystasjonen bygges ut etter nedlegginga på Andenes. Det var et koselig personale på hotellet og frokosten på nattmorran var god. Jeg observerte en del ungdommer som snakket amerikansk. Selv om de var sivile var det lett å se at de var soldater. Amerikanske soldater så likedan ut i 1985 som i 2023, også i sivilt tøy.

Mandag morgen kom og vi møtte på flyplassen etter å ha tatt en virkelig dyr taxi. Det kostet omtrent 50 øre meteren fra hotellet og ned til flyplassen. Uansett var det greit å møte tidlig og flyet gikk da det skulle. Ombord flyet oppdaget jeg at jeg hadde for trang skjorte, i alle fall når jeg satt. Jeg fant derfor ut at jeg skulle kjøpe en t-skjorte eller piké på Gardermoen. Joda, jeg fant en som passet og sa at den skulle jeg ha. Da jeg da hørte prisen var det for sent. Den var så dyr at jeg skjemmes. Jeg kommer aldri til å fortelle hva den kostet. Inne i hodet mitt gjentok jeg ordet "Idiot" alvorlig mange ganger. 

Selv om prisen på pikéen nesten bidro til mer hjertetrøbbel enn jeg har til vanlig, kom vi oss avgårde til Gran Canaria. Det var lite flyfyll og turen gikk greit. På medbrakt Ipad så vi en spillefilm og spiste flymaten vi hadde bestilt. Maten lurte jeg lenge på hva var for noe. Vi fant ut at vi måtte prøve å smake og tida gikk. Etter omtrent 5 timer landet vi og vi fikk bagasjen nokså fort. Utenfor stod det en bil som vi hadde bestilt, faktisk en hel maxitaxi for 2 personer. Det var noe annet enn beinplassen ombord Norwegian. Plutsellig var vi fremme på svigers paradis i Arguineguin. Nydelig og det var strevet verdt. 

Begge hadde vi håpløs hoste og jeg strever med foten som Stokmarknes sykehus ødela i 2014. Uansett skulle vi ha 3 flotte uker på øya hvor vi giftet oss for 10 år siden.

Nedenfor ses et området fra omtrent der vi er.

 

 

Innimellom hostekulene måtte vi smake på ølet som er til "Gi-bort-pris" her. Jeg forsøkte å sende bilde av en øl-boks til boren min for om mulig lure han til å tro at det fins et øl som heter "Ken". Jeg lurte han ikke, for han visste om det ølet og det hette "Heine" til fornavn. Jaja, litt morsomt måtte jeg ha det med mine ordspill. Jeg leter etter det overalt og på en Huyndai-bil stod det Kona iGran Canaria og måtte ta bilde av det sammen med fruen. Kanskje ikke helt riktig preposisjon, men likevel.

 

 

En annen interessant greie å gjøre i Arguineguin er å se innom de mange "Kina-butikkene". Der finner du alt du måtte ha lyst på til mange ting du aldri visste fantes. For min del fant jeg noen stilige nye støvhetter til hjulene på bilen vår. Deretter kjøpte jeg en barberkost av gammel type siden jeg er gått over fra engangshøvler fra Gillette til god gammeldags barberhøvel med utskriftbare blad. Alt var ikke bedre før, men barberhøvlene var det. Aldri har jeg vært bedre barbert enn etter jeg har gått over til slik høvel som min far hadde. 

Grunnen til at vi havnet på den største "Kina-butikken" jeg har sett var at Rose-Mari hadde behov for strikkepinner i størrelse 4, hva nå det betyr. Vi ble store i øynene da vi oppdaget at det var etablert en kjempediger ny "Kina-butikk" i Arguineguin. Kanskje veldig greit at bagasjen vår begrenser våre muligheter til å dra hjem all verdens snodige og vakre ting. Vi burde kanskje velsigne bagasjeprisene hos Norwegian.

Når jeg skriver det siste av innlegget er vi nå kommet til nasjonaldagen 17.mai 2023. Vi besøkte en liten restaurant i sentrum av Arguineguin, spiste en veldig god fiskerett av "Blåfisk". Kona fikk beskjed av meg å slå opp hva det var for noe. Uansett, det var god mat. Vinden blåste som på en vanlig nasjonaldag på yttersida av Vesterålen, men med den forskjell at den var varm. Parasollene hoppet i takt med vinden og vi måtte be kelneren om å feste den ene bedre siden den så ut til å ta av når som helst. 

Etter måltidet gikk vi hjem etter å ha handlet noe småtteri. På turen hjem fikk vi høre "Gratulerer med dagen" fra flere nordmenn som feiret dagen på øya. Litt trivelig var akkurat det.

Helt avslutningsvis vil jeg si at selv om vi og mange andre valgte å feire nasjonaldagen utenlands, så vet vi spesielt i disse tider at friheten er viktig og må tas vare på.

Håper dere som leser dette har hatt en fin nasjonaldag i år.

Gratulerer med dagen.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler