Det er gått lenge siden jeg har publisert noe. Vi er kommet et godt stykke ut i oktober 2023 og jeg har sett gjennom bildene mine på mobiltelefonen. Det er mange bilder som kan publiseres, men jeg har tatt et utvalg. Dette er en litt annerledes artikkel enn det jeg har gjort før. Jeg planlegger flere bildeartikler fra denne sommeren/høsten. Så får vi se når neste kommer, forhåpentligvis om ikke veldig lenge.

Bloggeren "himself", første sommeren helt uten hår. Valget av nye solbriller og sukkertøysklubbe i munnen er helt klart inspirert av 1970-tallets tøffing "Kojak" i Dektektimen i NRK. Rollen ble spilt av Telly Savalas som hadde greske foreldre, men som selv var født i New York. Da jeg kontrollerte opplysningene fant jeg ut at han egentlig het Aristotelis Savalas og at han også var musiker og sanger. Jeg lette han frem på Spotify og konkluderte med at jeg var lik han på den måten også, for da jeg spilte i band på 80-tallet prøvde jeg meg på å kore samtidig som jeg spilte trommer. Da sa band-kameratene mine kontant "Hold kjeft". Til informasjon gjorde Savalas seg best som detektiv.

Bildesøk på "Telly Savalas"

Nes Fort

Siden 2006 har jeg kjent denne trivelige mannen; John Greiner Olsen. Gjennom en jobb jeg hadde ble jeg kjent med han og det viste seg at han hadde mor fra Lakselv der jeg bodde dengang. Om ikke det var nok hadde han tjenestegjort i Kystartilleriet på Nes fort i Lødingen tidlig på 1980-tallet. Han er om mulig bedre kjent i området enn jeg er. John er en gjestfri kar som vi pleier å besøke når vi er sørpå, men han er så ofte han kan på Myre og besøker oss. Ofte blir det turer med bil i Vesterålen og Lofoten. Denne gangen falt valget på Lødingen og Nes fort der han var Kvartermester, samt Andøya, hvor jeg var i Hæren. John hadde fått ordnet med guidet tur på fortet som er åpent for alle nå.  Deretter hadde han også ordnet med spesiell omvisning, bare for oss, på det nye Krigsminnemuseet i Lødingen. Mann med kontakter.

Her er taket på en av kanonene som Nes fort var satt opp med under den kalde krigen. Nå er det bare betongen igjen og ingen kanon. Utsikten er ut over innerste del av Vestfjorden hvor malmskipene til Narvik fremdeles går.

Dverberg MC-museum

En av dagene da John Greiner Olsen besøkte oss bestemte vi oss for å kjøre til Andøya. I mange år har jeg hatt lyst til å besøke motorsykkelmuseet på Dverberg. Så sent som i vår var jeg der og forsøkte å komme inn uten hell. Uansett stoppet vi på Dverberg, eller på Myre som det faktisk heter akkurat der, og gikk til museet som ligger i et gammelt restaurert fjøs. Motorsykkelmuseet var selvsagt stengt denne dagen også, men plutselig dukket det opp en kar som så ut som han faktisk hadde noe med museet å gjøre; klær og frisyre som passer med motorsykkelinteressen. Denne mannen var som de fleste Andværinger, veldig hyggelig og hjelpsom. På en-to-tre ringte han museumsbestyrer Bjørn som var på besøk på fjøsloftet hvor det var et fantastisk kunstgalleri. 

Bjørn var veldig hjelpsom og åpnet museet til oss, bare for oss. Makan til gjestfrihet og service. Det var ikke vanskelig å betale inngangspenger der når vi fikk eksklusiv omvisning. Utstillingen får jeg kanskje komme tilbake til senere, men bildet ovenfor viser en rød Pannonia, 250 kubikkcentimeter fra 1955. Denne sykkelen var donert til museet av en mann fra hjembygda mi. Dette merket hadde jeg aldri hørt om før, produsert i Ungarn. Motorsykkelen og eieren hadde en spesiell historie og jeg anbefaler leserne å stikke innom og få Bjørn til å fortelle. Museet har vanligvis åpent på lørdager.

Det går sikkert an å søke på nettet etter "Pannonia" for å få mer opplysninger om motorsykkelmerket.

Bilder av Pannonia motorsykler.

Tromsø-turer

På bildet ovenfor er Rose-Mari på området Skansen i Tromsø. I løpet av sommeren var vi to ganger i "Nordens Paris". Den ene gangen da vi kjørte Eirik sitt flyttelass fra Harstad, den andre gangen etter vi hadde kjørt Eleah Margrethe sitt flyttelass fra Øksfjord til Alta. Skansen er et veldig gammelt område som også inneholder en gammel festning.

Her er mine to sønner, Eirik og Haakon som studerer menyen på en restaurant på Prostneset i Tromsø. Det er alltid trivelig å spise sammen når vi møtes. Jeg er usikker på hvilken av Tromsø-turene dette var.

Jordbær er nydelig

Her er sommerens første jordbær. De kom sent i juli og var veldig gode. Jordbærlandet gav mye bær og jeg var som i barndommen igjen. Vi har prøvd å få til ripsbær, men så langt har det ikke vært suksess. For meg er det mange gode minner fra bestemor og bestefars ripsbærtrær på Gulstad og jeg ønsker at barnebarnet mitt skal få oppleve noe lignende her. Kanskje jordbærene er grei erstatning.

Bobil - Rose-Mari fikk en idé

Den 30. august satt Rose-Mari og leste annonser på finn.no. Det jeg ikke visste var at det var annonser på bobiler til salgs. Så sa ho; "Jeg vil kjøpe bobil", Nei, sa jeg. Ho sa jo og jeg sa nei flere ganger. Deretter måtte jeg se på anonnsen. Og resultatet ser dere på bildet ovenfor; det ble bobil. Annonsen dukket opp på søndag og på mandag var vi på Storsteinnes (Tennes) og kikket. Torsdagen var vi blitt eiere av en Fiat Ducato 1996 modell. Bilen var grei nok, godt vedlikeholdt, men den hadde noen grelle sofa-trekk. Rose-Mari og mora hennes, Evy sydde nye trekk utpå høsten. Resultatet ble veldig bra. Det er heller ikke mulig å nevne bobilen uten å fortelle om dem vi kjøpte bilen av. Fra første stund var det som om vi hadde kjent dem hele livet. Utrolig flotte folk.

Første turen gikk til Steigen - en vakker kommune

Den første turen med bobilen, eller feltøvelsen som jeg liker å kalle den, gikk til Steigen. Etter mange turer forbi krysset til Steigen var det nå på tide å utforske denne vakre kommunen. Her er vi akkurat kommet gjennom den vel 8 kilometer lange tunnelen som må passeres for å komme dit og sola var fremdeles oppe.

Her er vi ved Myklebostad hvor rådhuset i Steigen ligger. En av mine romkamerater fra førstegangstjenesten bor like ved rådhuset hvor han jobber. Vi hadde ikke sett hverandre siden den dagen vi dimmiterte 8.juli 1986, Vi hadde selvsagt mye å snakke om.

Fra barnehagen på Myklebostad gikk der en tre-sti til et nes like ved hvor vi hadde en flott opplevelse av nord-norsk sommer.

Den første natta campet vi på en selvbetjent campingplass, Røssøy camping, på Engeløya. Dette var et vakkert sted og anbefales gjerne. Røssøy Campings nettsted. Se gjerne på bildene på campingplassens eget nettsted.

Batterie Dietl - museum verdt å besøke

Med min interesse for kystfort, gjerne tyske, så måtte vi besøke Batterie Dietl på Engeløya. Det var et av fortene som den tyske krigsmakten satte opp for å vokte Vestfjorden. Her står jeg ved noen av granatene som tilhørte kanonene. Selve kanonene ble demonterte etter krigen og metallet ble brukt til andre formål. Om en ønsker å se hvordan det så ut er Adolf-kanonen i Harstad et godt alternativ å besøke.

På museet som lå i bunkeren som var en del av "Batterie Dietl" var det laget en modell av hvordan kanonene så ut. 

I museet hang det en fastnøkkel som var en del av oppsettet for å operere kanonen. Jeg lot meg imponere av dimensjonene.

Tranøy Fyr

Her besøker vi Tranøy Fyr. Det ligger nord-vest på Hamarøya. På sett og vis ligger det tvers over fjorden fra Nes fort i Lødingen. Tranøy er et lite og sjarmerende sted. For dem som er gamle nok og husker den tyske detektimehelten "Derrick" som egentlig het Horst Tappert, så var det her han hadde hytte i Norge. Vi prøvde å gjette oss til hvor hytta var, men ble ikke veldig kloke av det.

Ei kvalskute på land

I bygda Tranøy står det ei kvalskute på land. Der så det ut til å være restaurant ombord. Vi valgte ikke å gå ombord, men vi stakk innom et kunstgalleri med malerier som vi ikke hadde råd å kjøpe. De var utvilsomt flott kunst, men det ville også vært kunst dersom vi hadde hatt mulighet til å kjøpe dem.

Dette er slutten på den første delen av det jeg tenkte å publisere av bilder fra sommeren 2023. Jeg har mange flere bilder, men jeg har måtte gjøre en prioritering av hva jeg skal legge ut.