03.11.2023, 12:45
Den andre turen vi hadde med bobilen var til hjemplassen min Maurnes, 12 km fra Sortland. Det var litt rart å campe der en vokste opp, men det var mest triveilg. Maurnes fiske- og småbåtforening har fått til et kjempeflott tilbud til turister. Der var mange utlendinger som benyttet seg av anlegget.
Maurnes fiske- og småbåtforenings nettside.
Dette er bilde av min mor Synnøve, eller rettere sagt vår mor, for jeg har tre brødre. Hun døde 14.august i år. Hun ble godt og vel 82 år. Vi visste at hun hadde en sykdom som kunne slå til plutselig og resultatet sannsynlig var dødelig. Etter to år i omsorgsleilighet på Lamarktun var det slutt. Uten tvil hadde hun det bra på Lamarktun, hjemmetjenesten tok godt vare på henne.
Den 25.august ble mamma gravlagt på Maurnes kirkegård ved siden av pappa. Det var hennes ønske hele livet. For øvrig er det mange slektninger, venner og naboer på kirkegården. Sermonien var fin og respektfull.
Dagen etter begravelsen bar det nordover til Øksfjord. Min datter Eleah Margrethe hadde bestemt seg for å flytte til Alta og vi hadde lovet å hjelpe til meg prosjektet. Etter å ha kjørt noen turer med bobilen mellom Øksfjord og Alta skulle vi ta de største tingene i en varebil og vi fant ut at vi trengte tilhenger også. Også denne dagen bestemte vi oss for å stoppe i Langfjordbotn og kjøpe pølse med brød. Butikken i Langfjordbotn var åpen hele døgnet, alle dager, et nytt konsept på mange små steder. Imidlertid var butikken bemannet stort sett hele den tiden som ansees som vanlig åpningstid. De ansatte var veldig hyggelige og derfor var det også en god grunn til å stoppe. Den dagen vi hadde varebilen var det valgstand utenfor butikken og vi snakket med de fremmøtte som også var særdeles hyggelige, de også.
Her er det også valgstand utenfor butikken i Øksfjord. Her var det Sosialistisk venstreparti som hadde samlet en del folk. Vi fikk beskjed om at det ble ikke drevet valgkamp i så lokale og små forhold, men denne dagen hadde de stand. Å møte Øksfjordingene her var fantastisk trivelig. Om valg kunne være så trivelig som denne dagen kunne det gjerne vært valg oftere.
Det hører med til historien at mannen til høyre, Cato Kristiansen, ble ordfører i Loppa de neste fire årene. Så får det heller være med at han var på høyresiden i dette bildet.
Datterdatteren min, Runa var også på SV sin valgstand og spiste is, sammen med mamma Eleah og pappa Gard. En trenger slett ikke å være 18 år for å delta på valgstand.
I Øksfjord hadde de et utested som het Støa. Det er en kafé/restaurant/pub som er åpen i helgene. Som alle andre vi traff på turen var de som jobbet der/eiere flotte folk. Da Rose-Mari hintet om at det gjerne skulle vært campingplass slik at vi slapp å kjøre helt til Langfjordbotn for å overnatte, sa hun som vi snakket med at det kunne de fikse der og da. Vi kunne bare sette bobilen på sjøsiden av "Støa" og vi fikk strøm og tilgang til toalettet om natta. Sånn gjør en det i Øksfjord.
Dagen etter kjørte vi til Tromsø og deretter til Vesterålen.
I begynnelsen av august fant Rose-Mari ut at hun og moren hennes, Evy, skulle sy nye trekk i bobilen. Det var viktig å få dette gjort før bilen ble satt i hus før vinteren. De originale trekkene var sikkert tidsriktige i 1996, men ikke i 2023. Rose-Mari og Evy la ned mye arbeid i syingen for det var ikke like enkelt som de først antok. Uansett ble resultatet veldig bra.
Hunden vår, Rona, en 5 år gammel Chihuahua, synes campinglivet i bobilen var glimrende. Der kan hun sove i samme rom som oss og aller helst under dyna sammen med Rose-Mari.
Sent på sommeren/tidlig høst ble tomatene i drivhuset modne. Tomater fra Myre er utrolig søte og gode. Det blir tomater til neste år også.
