Måsen og andre freda arter.
Jonn Arthur Aas
Nu e vi altså i den hissigste hekketida for måsen og anna fjærkre. Det er visst mangel på måse mange plasser i verden. Det er det ikke på Myre, ikke på Sortland eller i Tromsø for den del. Kanskje det er mangel på krykkjer på noen holmer og skjær i Skottland, eller på Bornholm. Det er ikke mangel på måsefugler her vi bor, siden måsematen er her, i tettbebyggelsen. Det er ingen som kaster fiskesloget på havet lengre. Alt, absolutt alt blir tatt med på land. Det som ikke kan selges direkte som rent fiskeprodukt over disk, kjøle eller frysedisk, blir til tran til han Møller eller proteintilskudd til matproduksjon til mennesker.
Når ingen tenker på måsen lengre, tenker måsen på oss. «Gaia, gaia», tenker di, de sier det også. «Nu må vi flyg dit maten er, og det må jo være lurt å få unger der også». «Gaia, gaia, det var lurt», sier de andre måsene. Når vi mennesker er sløve med å kaste mat ute, så finner måsen mat på bakken, i åpne søppelbokser og fra hendene på folk med «høy baguettføring». Min sønn som er student i Tromsø, fikk et villdyr av et måsekrek i hodet i Tromsø slik at han måtte til legen for å sy. Han hadde verken pølse med brød eller baguett med ost og skinke i handa. Han gikk bare, rett og slett på gata i Nordens Paris slik som studenter kan finne på å gjøre. Har krykkjene i Tromsø etter hvert funnet ut at de kan true menneskene til å kjøpe mat til dem ved å fly på dem i utgangspunktet? Hvem vet hva de tenker, når de hyler sine desperate måseskrik og skiter etter oss.
Da jeg var en liten gutt som vokste opp på innersida av øyriket Vesterålen var vi redd terner eller tenna som vi sa. Heldigvis holdt tenna seg da på ubebodde holmer og skjær og om vi ble angrepet av dem, var det vår egen skyld siden vi sannsynligvis hadde gått i land på en slik holme, eller nærmet oss den i båt. Måsen derimot, om de nu het gråmåse, svartbak eller hettemåse, de holdt seg unna folk med mindre noen sløyet fisk og kastet sloget i havet. Likevel søkte måsene nærmere folk da bruene i Vesterålen kom på 1970-tallet. Bruene ble det et flott sted for mange barn og voksne å fiske med stang og sluk. Måsene så også at fisken kom opp av havet uten at de skjønte hvorfor den hang i luften. Dermed ble noen av fiskene med sluk i magen og nylon svelget, gjerne av en glupsk stormåse. Det var et eiendommelig syn å se en fisker med stang sveive inn en måse fra 15-20 meters høyde.
På 60 og 70 tallet var måsen så snill at det var mulig å sanke egg på øyene. Da brukte folk eggene til mat eller tilbehør til øl fra Tromsø. Måsen måtte vel skjønne at vi trengte eggene og la likegodt nye egg. Jeg aner ikke om måsen legger nye egg om de første blir ødelagte eller spist av mennesker eller stormåse, rev eller ørn. Jeg går sterkt ut fra at det gjør de fleste fugler, ikke bare høns. Derfor spekulerer jeg veldig på hva som har skjedd med de fuglene som såkalte eksperter mener det er manko på. Hvor er det disse ekspertene har foretatt tellingene sine? De er velkomne til Myre i hekketida og ta en liten spasertur her hvor det bor mest folk i kommunen. De må gjerne ta med både kuleramme og notisbok for det finnes betydelig flere fuglearter som hekker innimellom husene enn måser.
Den gang jeg gikk i kortbukser om sommeren og hadde sår på knærne, da var det duer i Vesterålen også. Det var duer på de stedene det nå er måser som virker som de er opplært av Luftwaffe eller japanske kamikazeflygere. Den gang eide min bestefar på Gulstad egne duer. Han hadde dem hjemme i duehuset i fjøset. Jeg kan ikke huske at så mange som hatet duer den gang. Kanskje hatet de som satt på benker i Oslo sentrum med duer på hodet når det var noen som kastet gammelt brød på gata? Joda, de stedene der husene hadde kjempebrede vindusbrett var det nok mennesker som også hatet duer. Der var det dueskit i store mengder, men duene sa bare «Korr, korr, korr», men jeg har ikke hørt om en eneste due som har angrepet studenter uten baguett, verken i Oslo, Bergen eller Tromsø. Nå virker det som om at de «korrende» duene også er borte. Jeg nekter å tro at det er stor-måsen som har spist dem, det må være rovfugler som ørn, hauk, falk, og en stakkars ravn innimellom.
I alle fall har måser i alle størrelser, farger og fasonger overtatt vindusbrett, tak og alle mulige små kanter på hus og andre bygg der hvor menneskene bor og har bodd lenge. I tillegg er visstnok også ornitologer en fredet art. Ingen legger imot disse fugle-elskerne som på død og liv skal skremme folk fra å gjøre bebodde tettsteder og byer trygge med trusler om anmeldelser til Politiet. Det rare er jo at enkelte faktisk får lovens lange arm på besøk fordi de har sikret inngangen til aldersheimen, Nav-kontoret eller rådhuset ved å flytte egg og reir til et mer egnet sted. For som sagt, de fleste fugler legger nye egg om det går galt med de første.
Derfor: Hva er det som går av Politiet? De bruker altså tid på å straffeforfølge fredelige mennesker som fremdeles husker at vi både sanket egg på holmene og kastet slog på havet til måsen. Det er forresten ikke lov å kaste slog på havet heller nå. Hvordan er det de tenker disse lovens voktere? Det finnes av og til ikke ressurser hos Politiet for å rykke ut når det oppstår alvorlige voldsepisoder og når det utøves hærverk på både offentlig og privat eiendom, men å bøtelegge folk for å flytte reir og egg slik at folk skal komme seg trygt på jobb, kontorer, butikker, skoler, legekontorer og sykehus, ja, det har de tid til.
Skjønn det den som vil. Vi har selvsagt lover og regler i dette landet. Det gjelder i første rekke oss mennesker, for det er vi som har språk, vett og logikk. Ved denne hodeløse fredningen av alle mulige ting, ser det ut til at vi har fredet nettopp vettet, i alle fall bruken av det. Det må vel være mulig å ta vare på naturen i landet vårt uten å gjøre livet nærmest umulig for oss mennesker. Med det mener jeg at vi skal bruke det sunne vettet de fleste av oss har utdelt for både å ta vare på natur og velferden til mennesker. I så måte kan det kanskje være på sin plass med strenge regler for måten vi mennesker håndterer både plast og matsøppel. Kanskje vi skulle begynne der i stedet for å la fugler drite ut vinduer, vegger, tak og mennesker?
Vi har tross alt et ansvar for hygiene der vi mennesker faktisk har klompet oss sammen, faktisk i mange hundre eller tusen år. Kanskje skulle vi se litt på økobalansen og vurdere om bestanden av rovfugl burde reduseres litt? Ørn har vi antakelig nok av, det er faktisk vurdert å drive jakt på ørn i et forsøksprosjekt i to kommuner Norge. Likevel ser jeg vel ikke noen løsning på alle stupbomber-måser som bor i byer og tettsteder som gjør livet surt for oss og faktisk for dem selv også.
For det må da være mulig å finne plass til oss alle, for jeg undersøkte hvor mye disse elementene utgjør av Norges landareal:
•boliger og annen bebyggelse•industri- og næringsareal
•veier og gater
•jernbane•flyplasser
•annen teknisk infrastruktur
Dette er alt som regnes som bebygd areal i Statistisk Sentralbyrås klassifisering. Dette betyr at om lag 2 % av landet Norge er bebygd. Norsk institutt for bioøkonomi opplyser at nedleggelse av gårdsbruk har ført til at 1,3 millioner dekar jord ikke benyttes og står i fare for å gro igjen. Så når vi skal finne plass til mennesker eller dyr og natur, da burde det være unødvendig å si som duene; «korr, korr, korr». Likevel vet jeg ikke om jeg vil ha det slik at måsen bestemmer hvilke butikker jeg skal gå på, om jeg kommer meg til legekontoret eller om jeg kan gå tur med hunden i en vanlig gate i sentrum.
Jeg liker heller ikke at måsen lever av menneskelig sløvskap og baguetter i byer og tettsteder. Alt var ikke bedre før, men kanskje var det bedre da måsen fikk fiskeslog servert på holmene langs kysten? «Gaia, gaia, ska-ha, ska-ha».
God sommer.