SVERIGES VESTKYST - BOHUSLÃN

Bobiltur, endelig. Dette har vi gledet oss til. Bilen er pakket, turen går via ferja Horten – Moss. Så kjører vi sørover, søta bror får besøk. Målet vårt er Saltviks Camping. Før vi ankommer campingen, gjør vi en stopp på Maxi mat ved Svinesund. Litt Harry handel hos broder folket.

Saltviks camping tar imot oss. Vi får en fin plass rett ved stranden med utsikt utover sjøen.

Det er en fredelig plass, kun en svensk bil her nede hvor vi står. Vi har en rolig kveld.

TJURPANNAN NATURRESERVAT

Neste dag er vi klare for å utforske området. Våre sammenleggbare el sykler hentes fram. Jeg har lest om Tjurpannan naturreservat. Dit går turen den første dagen. Det sies at Tjurpannan er det vakreste naturområdet i Bohuslãn. Her er det blitt snauhogd og brent for å få tilbake det opprinnelige terrenget. Turstier er etablert. Det er en storslått utsikt til skjærgården med glattskurte holmer. Tjurpannan er et av de mest vindutsatte områdene i Sverige. Her er ingen beskyttet skjærgård. Mange skip forliste her på 1800 tallet. Tjurpannan var et fryktet område. Tjurpannan fyr som vi ser fra svaberget, skal hjelpe sjøfolkene gjennom det beryktede Gula Humpen  som har mange forlis på samvittigheten. Denne dagen vi besøkte stedet var det forholdsvis stille,  men  en kan forstå hvordan det kan være en stormfull høstdag.

Vi stod der og så ut mot Vacker fyr. Det er et 13,4 meter høyt sektor fyr som på 1930 tallet ble satt opp på skjæret Vacker. Til tross for at vi var her en dag med lite vind, skummet det godt rundt fyret og skjærene rundt. Fyret gjør nok en viktig jobb når det viser innseilingen til Havstenssund og Grebbestad.

På vår vandring på Tjurpannan passerte vi den lille, lune havnen for små båter, opprinnelig bare for fiske, nå hovedsakelig for hytteeiere.

Det er flere merkede turveier på Tjurpannan. Et område som absolutt anbefales.

GREBBESTAD

Neste dag la vi ut på en lengre sykkeltur. Da gikk turen mot Grebbestad, litt kupert, så det er både opp og nedoverbakker. Da er det godt å ha hjelp av våre el sykler, praktiske å ha med seg, sammenleggbare.

Ved Ulmekãrr er det et severdighet skilt. Det pirrer min nysgjerrighet. Jeg parkerer sykkelen og går opp på sletta hvor det er en steinlabyrint på marka. På en opplysningstavle står det at slike labyrinter tilhører noen av de mest gåtefulle fortidsminner. De eldste ble antagelig bygd under jernalderen. Labyrinten er ikke graver, men mange av dem ligger inntil forhistoriske graver. Det gjør denne som jeg besøkte. Slike labyrinter eller Trojaborger som de også kalles, finnes nesten alltid ved kysten. På den svenske vestkysten finnes labyrinter på flere øyer.

På tavlen står det at det er en sterk kopling mellom labyrinter og sesongfiske. Det er faktisk både anlagt og anvendt labyrinter i ganske sen tid. Hensikten var å fremme fiskelykke på magisk måte. Om dette var den opprinnelige hensikten, er usikkert. Mye peker på at labyrinter fra starten av, inngikk i et fruktbarhetsfremmende ritual. Øyne og ører åpne, da lærer man stadig noe nytt.

LABYRINT. ULMEKÃRR

Neste stopp var Grebbestad. Dette er en populær plass for norske camping gjester. Det bor nesten 2000 i Grebbestad, mange jobber i turistnæringen eller i servicenæringen.

EVERT TAUBE

Jeg er ute etter artige motiver og spesielle personer og annet interessant på steder vi besøker. Nede ved havnen dukker statuen av Evert Taube opp. Til minne om Taubes 100 års dag i 1990 bestilte kulturnemnden i Stockholm en statue  laget av kunstneren Willy Gordon. Han ønsket å lage en statue med 3 armer, en arm strukket opp i luften, en på strengene på en lutt og en på luttens hals. Nemden ønsket en statue med bare to armer, og denne står i Stockholm. Den trearmede statuen finnes her i Grebbestad. Taube bodde en tid på øya Otterõn rett utenfor Grebbestad. Der ble han inspirert til å skrive visene «Så lenge skutan kan gå" , «Solig morgon" og «Nudistpolka".

MALKOLM

Like i nærheten dukker en annen statue opp, en treskulptur med navnet Malkolm. På et lite skilt står det skrevet at skulpturen ble satt opp i 1985 av kjøpmenn og grundere i Grebbestad som symbol på samfunnets nære avhengighet av havet.

CAFE OG BAGERI

Vi avsluttet besøket i Grebbestad med et besøk til Sjõgrens i Backen, Cafe og Bageri. Vi har vært her før, det er verd et besøk. Ifølge en lokal dame som vi snakket med, var huset tidligere brukt som lokale for tannlegen. Men nå serveres det søte kaker og mye annet godt. Lokalet har en lun og hyggelig atmosfære.

GREBY GRAVFELT

På sykkelturen tilbake til Saltviks Camping, ble det ett besøk til nok et historisk sted. Jeg hadde lest om Greby Gravfelt, det er godt synlig når du kommer kjørende inn til Grebbestad, på venstre side når du ser tårnet på kirken. Det er skiltet opp til gravfeltet. Dette er Bohuslãns største gravfelt, på tavlen ved gravfeltet stod det: «Bohuslãns mãrkligaste gravfãlt». På feltet finnes ca. 200 avlange og runde gravhauger fra jernalderen, ca. 400 – 500 e.Kr. I hver haug finnes en urne av brent leire med den avdødes aske, samlet sammen etter at den døde var brent på bål. Ofte hadde man også lagt ned enkle gravgaver som f.eks. en kam. Dette viser at de trodde på ett liv etter døden.

Det finnes også ca. 40 bautasteiner, virkelig et imponerende skue.  Noen av disse er opp til 4,5 meter høye. På et av feltene står det en gruppe med 4 bautasteiner tett inntil hverandre. Det finnes ingen forklaring på dette fenomenet.

En lokal legende sier at de gravlagte er falne skotske krigere. Uansett, stedet er verd en liten avstikker.

TRANER

Så var det vel nok inntrykk for en dag, tenkte jeg da vi tråkket tilbake til campingen. Men jammen fikk vi med oss nok en opplevelse, to elegante traner stod med bøyde nakker ute på et jorde. Tydelig var det noe som falt i smak nede på jordet.