WHITBY ABBEY
Fra Goathland gikk turen ut til kysten, nærmere bestemt til Whitby. Byen ligger i Yorkshire ved munningen av elva Esk.
På 17- og 1800-tallet var havna i Whitby full av skipsbyggingsverft og byen var et viktig treningssenter for sjøfolk. På 1800 tallet var Whitby også et viktig hvalfangstsenter. James Cook, byens mest berømte innbygger, lærte sjømannskap i Whitby. Det var her hans første fartøy ble bygget i 1768, skuta «Endeavour». I dag er turisme og noen former for fiske, bærebjelken i økonomien.
Vi fant en campingplass i gåavstand fra Whitby Abbey, klosterruinene som ruver på East Cliff med utsikt over Nordsjøen, et godt synlig landemerke for sjøfolkene. Det første klosteret ble grunnlagt ca. 657. Whitby Abbey slik ruinene fremstår i dag, skal visstnok være skallet av 1200-tallskirken i benediktinerklosteret som ble grunnlagt etter den normanniske erobringen i 1066. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble Whitby en populær badeby, og klosterruinene ble ett turistmål. Slik er det også i dag.
De lokale kalte East Cliff*s platået «the hill of the dead» lenge før den irske forfatteren av romanen «Dracula», Bram Stockers kom til Whitby.
WHITLEY ABBEY
WHITLEY ABBEY
Vi tok oss god tid oppe på platået og fikk med oss disse gigantiske ruinene. Vi var også innom Cholmley House, en herregård bygd på 1600-tallet. Huset rommer i dag ett museum som informerer om folk som har levd her i 3000 år.
HUNDENE HAR OGSÅ FÅTT LITT OPPMERKSOMHET OPPE PÅ PLATÅET
Før vi gikk ned mot gamlebyen, var vi innom St. Mary’s Church, en anglikansk sognekirke for Whitby. Kirken ble grunnlagt i 1110, men interiøret er hovedsakelig fra slutten av 1700-tallet. Kirken fikk status som verneverdig bygg i 1954. Kirkens gravplass brukes som ramme i romanen Dracula.
ST. MARY'S CHURCH
DISSE FLOTTE VEGGTEPPENE LYSTE OPP INNE I KIRKEN
INTERIØR I ST. MARY'S CHURCH
NED TIL GAMLEBYEN VIA DE 199 TRAPPETRINNENE
Fra kirken går man ned 199 trappetrinn, Church Steps, til gamlebyen som ligger på østsiden av elva Esk. Den smale, koselige Church Street leder ned til «swingbridge» som går over elva og binder øst og vestsiden av byen sammen.
Whitby er kjent for å ha noen av de beste «fish and chips» i verden. Dette måtte vi sjekke ut. Det ble fish og chips på Hadley’s med godt engelsk øl til.
Vi var godt fornøyde med alle dagens inntrykk, så vi fortsatte vår vandring ut av sentrum og opp bakken til vårt mobile hjem.
GAMLEBYEN VED FOTEN AV DE 199 TRAPPETRINNENE
GAMLEBYEN
GAMLEBYEN
GAMLEBYEN
HER SPISTE VI FISH AND CHIPS
DETTE SMAKTE GODT
ETTER MÅLTIDET PASSERTE VI DENNE
ETT ARTIG INNSLAG I BYBILDET
Neste dag var søndag. Vi tok syklene fram, og satte utfor bakken fra campingen og inn mot sentrum. Det var det ett yrende folkeliv. Det ble fullstendig stopp før vi kom over svingbroa. Flere båter skulle enten lenger opp i elva eller ut i Nordsjøen. Her var det bare og vente. Da broa endelig var kjørbar igjen, var det så tett med folk at vi hadde ikke mulighet til å sykle. Det var bare å trille syklene med folkemassen imot. Vi tok en tur innom turistinformasjonen, det ble og en tur innom jernbanestasjonen. Her i Whitby starter North York Moors Railway. Togstrekningen som går til Pickering og har stopp blant annet i Goathland. Nå så vi toget tøffe inn i Whitby.
SVINGBROA ER ÅPNET OG BÅTENE PASSERER GJENNOM
SVINGBROA SVINGES PÅ PLASS OG FOLK STRØMMER OVER
ARTIG Å SE IGJEN TOGET SLIK VI SÅ DET PÅ "AIDENSFIELD STASJON" - GOATHLAND. MASSE FOLK KOM STRØMMENDE UT AV TOGET, TYDELIG EN POPULÆR TOGTUR
HER RETT VED SVINGBROA VAR DET FISKING AV KRABBER
Statuen av James Cook er plassert i Peoples Park on the West Cliff. Høyt oppe med fantastisk utsikt over byen og utover havet. Her opp er også «whalebone arch», riktignok ikke originalen, men en kopi. Et minnesmerke om byens viktige rolle som et hvalfangstsenter på 1800 tallet.
JAMES COOK 1728 - 1779
HER ER UTSIKT MOT ST.MARY'S CHURCH OG DE 199 TRAPPETRINNENE
CAPTEIN COOK TRONER OVER BYEN OG SER UTOVER BÅDE NORDSJØEN OG OPP MOT ST.MARY'S CHURCH
BARKEN ENDEAVOUR LIGGER TIL KAI I WHITBY
"WHALEBONE ARCH"
Whitby var absolutt et besøk verd, men før vi syklet tilbake til campingen, ønsket jeg å spise roastbeef og Yorkshire pudding, et minne fra studietida i Newcastle på 70-tallet. Yorkshire pudding er en typisk engelsk matrett. Navnet er misvisende, dette er ingen dessert. Hvis jeg skulle sammenlikne med noe norsk, må det være vannbakkels. Men i England ble denne «puddingen» tradisjonelt servert til søndagsmiddagen sammen med roastbiff eller lammestek, med saus og grønnsaker. Det er innført en årlig «National Yorkshire Pudding Day», første søndag i februar.
Middagen smakte, og gode minner dukket opp.
.
