I middelalderen var det antagelig over 1000 stavkirker i Norge, men de fleste forsvant i perioden 1350 – 1650. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representantene for europeisk middelalderarkitektur i tre. I dag finnes det kun 28 bevarte stavkirker i Norge.
Stavkirkene fasinerer meg. Den siste bobilturen tok oss nedover «Middelalderdalen» Numedal og Uvdal. Navnet bæres med rette. Her møter vi kulturminner over en lav sko. Det være seg flotte herregårder, prestegårder, bergverk, kirker, trebygninger fra middelalderen, museer og bygdetun.
Mitt hovedfokus på denne turen var kirker med absolutt hovedvekt på stavkirkene.
Turen startet med å stoppe ved UVDAL KIRKE. Utseendemessig er den til forveksling lik en stavkirke. Uvdal kirke er bygget i tre, den er en langkirke i dragestil fra 1893. Kirken har 350 sitteplasser. Det ble ingen tur inn i kirken, men bildene viser det karakteristiske utseende.
Så bar det høyere opp i dalen til UVDAL STAVKIRKE. Den ligger i et gammelt naturlandskap på Nore og Uvdal Bygdetun. Dessverre var det heller ikke mulig å komme inn i Uvdal stavkirke som er en midtsøylekirke fra rundt 1168, utvidet østover i 1684. Ombygd til korskirke i 1720. Det som blant annet er omtalt fra kirken er Uvdalsrosa, også kalt fruktbarhetsrosa. Denne rose-dekoren pryder blant annet serviser fra Porsgrunds Poselænsfabrik.
Som bildene viser, er det et flott bygdetun ved kirken. Det består av 17 bygninger. Tunet er bygd opp på den gamle prestegårdens grunn. Skolestua, antagelig fra siste halvdel av 1700-tallet og Prestegårdsburet står igjen fra den gamle prestegården. I tillegg er det oppført en rekke gamle bygninger fra ulike steder i kommunen.
Neste stopp var NORE STAVKIRKE. Kirken er fra ca. 1167. Da det ble behov for en større kirke i bygda på 1880-tallet, ble det bestemt at stavkirken skulle rives. Professor Lorentz Dietrichson kjøpte kirken i 1888. Han overdro kirken til Fortidsminneforeningen i 1890. Foreningen eier fremdeles kirken.
Da kirken ble bygd, hadde den svalganger, kor og korsarmer med apsis (halvsirkelformet nisje). Kirken gjennomgikk store forandringer i tiden 1650 til 1750 da den fikk sitt nåværende utseende. Kirken fremstår i dag særdeles fargerik.
Altertavlens nattverdsmotiv er antagelig malt i 1704.
Begge korsarmene ble i 1730-årene dekorert med rebuser over bibeltekster, omkranset av blader og blomster. Rebusene er hentet fra en billedbibel trykt i København i 1710.
Det er lite som er bevart av middelalderens inventar og utstyr. Det er kun et krusifiks og døpefonten. Under prekestolen er det rester av de gamle veggfaste benkene.
DØPEFONTEN
Kirkegården er omgitt av et steingjerde. På nordsiden av porten inntil kirkegården er det reist ei steinhelle med jernring til å binde hesten i.
ROLLAG STAVKIRKE er en enskipet stavkirke. Det er antatt at kirken ble bygd i siste halvdel av 1200-tallet. Det er ikke mye igjen av den opprinnelige kirken.
Som det står skrevet i informasjonen om kirken fra Den norske kirke, Rollag Fellesråd:
«Rollag er et av de flotteste eksemplene vi har på en norsk bygdekirke. Her har hver eneste generasjon av «røllinger» satt sine spor. De har utvidet og bygd om, revet vegger og malt vegger, trukket ifra og lagt til, alt etter som hvilke behov de hadde. Rollag kirke er ikke en faststørknet museumsgjenstand, men et levende tradisjonsbygg.»
Rollag kirke er eid av menigheten, og brukes fremdeles som sognekirke.
På 1600 tallet økte folketallet og kirken ble for liten. De kommende århundrene ble det gjort store endringer. I 1651 kom en prest fra Danmark, Winter. Han fikk malt kirken innvendig, og satt inn benker og vinduer. Han fikk bygd et nytt, laftet kor som ble malt slik det fremstår i dag, i okergult, rødt og blått med arkader, bladverk og kaskader av eksotisk frukt. Disse symboliserer nyskapelsen og paradisets frukter.
Winter og hans kone Ingeborg fikk laget altertavlen, denne er et praktstykke i barokk som bildet under viser.
I midtfeltet i altertavlen sitter et m'Maria bilde fra slutten av 1400-tallet. Man kan se at Maria har gloria (katolsk), men denne er overmalt (luthersk). På toppen av det hele står engelen Gabriel og blåser i basun.
Døpefonten og utsnitt av altertavlen hvor den overmalte glorien over Maria er godt synlig.
Kirkebenkene var merket, en var merket til medhjelperne
Spesielt for denne kirken er at kirkeklokkene betjenes manuelt og man står i midtgangen og drar i snorene.
FLESBERG STAVKIRKE. Det hersker uenighet om denne kirken kan kalles stavkirke. Riksantikvaren bruker betegnelsen og kirken står og på listen over de 28 bevarte stavkirkene i Norge.
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1200-tallet. Kirken er i bruk som en vanlig sognekirke.
Det var dessverre stengt da vi besøkte kirken, så noen bilder fra interiøret fikk jeg ikke.
Kirkegården er utvidet flere ganger og er innrammet av store steinheller. Flere av steinene har eller har hatt jernringer til tjoring av hester.
Bilde av stavkirken slik den antagelig så ut opprinnelig
Utenfor Rollag stavkirke
Dette er virkelig en viktig del av vår kulturarv. Jeg er imponert over hva de fikk til i middelalderen. Min vandring ute og inne i stavkirkene er akkurat begynt, jeg gleder meg til flere besøk.
