01.02.2017, 16:07
Det ble en forholdsvis kort dag på sykehuset idag også. Første time startet kl 9 og var med fysioterapeut. Jeg har en veldig artig, noe eldre dame som følger meg, og som jeg kom godt overens med allerede på første møte vårt i november. I november var jeg på en tverrfaglig vurdering/samtale for å se om rehabliteringsopplegget kunne være noe for meg. Det var mye de gikk igjennom denne dagen for å kartlegge hva som faktisk er mine problemer og utfordringer rundt sykdommen, og hva jeg må jobbe med for å prøve å få det bedre.
Jeg er egentlig veldig heldig hvis jeg skal si det på den måten. Jeg har en del smerter og opplever å være mye trøtt, men jeg er ikke tilstivnet noe prekært, og har veldig god bevegelighet i de aller fleste ledd. Mange med revmatisme har også tilstiving i diverse ledd, og har også disse utfordringene å slite med. På revmatologen måler de bevegeligheten i leddene med blant annet målebånd. Da blir man merket med tusch i stående posisjon, deretter må man bøye forover, til siden etc for å se hvor langt forover/tilsiden etc man kommer. På disse målingene gjør jeg det heldigvis godt. God bevegelighet gjør det jo helt klart lettere ift mange gjøremål og aktiviteter i hverdagen.
Hovedproblemet mitt er muskulære plager, som også er en følge av revmatismen. Jeg "skriker" nesten med en gang fysioterapeuten trykker på kroppen min pga musklene mine er så øm. Det er mange årsaker til at man får muskulære plager, og det reflekteres mye med teamet mitt om hva som kan være årsakene til mine problemer. Jeg jobber 100% og har en veldig hektisk jobb i hjemmesykepleien. Stress fører ofte til spenninger i kroppen, som overtid får lov til å sette seg godt fast i musklene. Videre er jeg mamma til en gutt på 6 år som også krever sitt. Det er møter her og der, jeg sitter i FAU i barnehagen, han er med på fritidsaktivitet etc, etc. I tillegg har jeg hus og hjem å ta meg av. Og det er vel sånn i de fleste forhold at damene gjør det meste hjemme. Mannfolk ser ikke det samme som oss damer, og kan ofte la ting ligge alt for lenge før det i det hele tatt reageres. Jeg føler ofte jeg må mase en del for å få ting gjort. Heldigvis er hvertfall kjæresten min ikke vond å be, og han hjelper stort sett til etter at jeg har poientert at ting må gjøres. Så skal man jo oppå ALT dette også ha tid til å leke med ungen sin, finne på ting osv, osv. Med andre ord, hverdagen består av veldig mange baller i luften. Med smerter i kroppen spenner man seg gjerne enda mer enn vanlig, når man stresser. De store smertene kommer gjerne ikke umiddelbart, men etter en eller flere hektiske dager så kommer smertene, og man tar seg i å gå med kroppen i helspenn. Min oppgave sammen med teamet på revmatologen blir derfor å ha hovedfokus på riktig holdning i ryggen og avspenning. De vil at jeg skal kjenne etter og "slippe" opp når jeg spenner meg og puste riktig og ikke overfladisk. Dette var også temaet når jeg var hos ergoterapeuten min idag. Videre er fokuset og finne en balanse mellom aktivitet og hvile sånn at jeg ikke skal bli helt utslitt tilslutt. Terapi bassenget er vi fast i og trener hver dag fra 9:45- 10:30 med en fysioterapeut som instruktør. Dette er veldig deilig, men gjør meg ufattelig trøtt og sliten.
Han karen under her tar hvertfall livet med ro :)
