02.02.2017, 21:43
For noen er daglig trening kjempe viktig og lekende lett fordi man liker å trene, og det er ett fast rituale i hverdagen. For andre kan det være forferdelig tungt å komme i gang, og bare tanken på trening gjør at man blir uvell. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg egentlig aldri har likt å trene, og at det som oftest bare har blitt en plikt fordi det er noe jeg føler jeg må gjøre fordi alle andre gjør det.
Jeg har slitt med overvekt siden jeg var veldig liten, og aktiviteter har derfor alltid vært litt mer utfordrende for meg. Jeg synes det har vært flaut å alltid være den som kom sist i løpe konkuranser eller å gå etter alle andre når vi gikk fjellturer etc. Ikke minst flau over å pese og svette som en gris, mens alle andre virket å ikke være verken sliten eller svett. I voksen alder har jeg gått på treningssentre, men jeg har alltid mistet motivasjonen etter en kort eller noe lengre periode. Jeg har prøvd en rekke ulike treningsformer for å prøve å finne noe som jeg kan like, og som kan motivere meg til å fortsette å trene. Enda den dag idag kan jeg være så ærlig å si at jeg sliter med å finne treningsglede.
Jeg var nylig med på ett livsstilsendringskurs som gikk over ett helt år på Nr1 Fitness. Livea het det. Gjennom dette kurset ble vi fulgt av treningseksperter både ift trening og kosthold, og de gikk igjennom ting veldig detaljert. Og det er vel det mest vellykkede treningsopplegget jeg noen gang har deltatt på. Jeg skal ikke gå så mye mer inn på det nå, men jeg klarte å redusere vekten med 45 kg på ett år bare ved å trene og å legge om kosten. Desverre klarte jeg bare å holde motivasjonen oppe en kort tid etter at denne "boblen" som jeg kaller den, var over. For en som alltid har slitt med overvekt og for en som alltid har vært en av og på trener, så ble det vanskelig å opprettholde treningsgleden og motivasjonen når man etter hvert må stå på egne bein igjen. Noen kg har kommet snikende på igjen, selv om jeg fremdeles har redusert vekten betydelig ift hva jeg veide når jeg startet på livea.
Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi dette også er et viktig tema som det fokuseres stort på, på revmatologen. Alle mennesker bør trene og holde seg i form på en eller annen måte, men for revmatikere er dette et must for å prøve å opprettholde så gode kroppsfunksjoner som mulig. Tilstiving er ofte ett stort problem hos en revmatiker. Dette kombinert med svake muskler er med på å gjøre sykdommen og hverdagen mye værre for en med denne sykdommen.
Uansett hvem jeg snakker med i teamet mitt på revmatologen så er treing og øvelser en grunnstein. Jeg har øvelser jeg skal utføre, helst daglig. I en hektisk hverdag med smerter og utmattelse så er det å få til trening og øvelser til tider en utfordring. Særlig også fordi jeg sliter med å opprettholde motivasjonen over lengre tid. Utmattelse er også med på å "bryte" ned motivasjonen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ofte tenker; "hvorfor skulle jeg få en sykdom som tvinger meg til å trene?" Hva skal til for at jeg skal klare å opprettholde motivasjonen? Og vil noen, noen gang kunne klare å hjelpe meg til å finne glede i den treningen, og de øvelsene jeg skal gjøre? Dette skal jeg jobbe med på Haukeland nå, sammen med teamet mitt. Jeg skjønner at trening og øvelser er viktig for meg. Derfor må jeg også prøve å jobbe med å akseptere at jeg har fått denne sykdommen, og at det derfor er kjempe viktig for meg å holde koken. Videre må jeg jobbe med å tenke at ALT er bedre enn ingenting. Dette prøver de også å fortelle meg på sykehuset.
