Fire uker

På dagen idag er det fire uker siden Livea startet opp. Tiden går veldig fort og "store" ting skjer. Ukene har vært fylt med opp og nedturer forbundet med de store forandringene jeg går igjennom. Plutselig fra en dag til neste er ting helomvendt. Jeg har levd på en måte som har gjort at jeg har hatt rask vekt stigning det siste året, og plutselig skal dette snus. Det er en stor beslutning å melde seg på ett livsstilsendringskurs selv om jeg visste hva jeg gikk til denne gangen. Det betyr ikke at det ikke er tøft selv om man har erfart det en gang tidligere, kanskje desto vanskeligere og mer utfordrende. Ukedagene hvor jeg jobber og ting går sin vante gang går stort sett veldig bra ift lysten på mat og noe godt. Helgene derimot har vært et sårt helvete på jord. Da får man plutselig lyst på alt det de andre spiser av mat og snacks. Psyken og viljestyrken blir satt på en stor prøve. I tillegg strømmer det på med bilder på sosiale medier fra familie og  venner som koser seg med både det ene og de andre. I ukedagene "flyter" disse bildene forbi i en fei og blir glemt, men i helgene har man mer tid til og både tenke og å reflektere, og synes litt "synd"  på seg selv. I tillegg må jeg ofte stå og lage middag til resten av familien og se på at de spiser vanlig mat. Jeg vil tørre og påstå at dette er like ille  som det er for en som har sluttet å røyke, og som må stå å sniffe inn nikotin daglig fordi folk rundt røyker, og fordi man ikke kan unngå alle situasjoner. Det jeg prøver å si er at det alltid vil være fristelser, og når fristelsene blir stor må man jobbe ekstra mye med seg selv. Og slik vil det faktisk fortsette å være resten av livet. Man kan ikke få alt det som alle andre har, for da vil jeg nok en gang gå på en kjempe smell. Noen kan spise nesten alt de kommer over uten at det vises på UTSIDEN, det kan ikke jeg. Jeg ønsker å oppnå varig livsstilsendring, det betyr at alt må helomvendes og at den største jobben faktisk begynner når Livea er over. Jeg må lese meg opp og øke kunnskapen min ift kosthold og trening for at dette skal vare livet ut. Videre er også dette noe jeg ønsker at hele familien skal gjøre sammen med meg når disse ukene med egen diett er over. Det er plenti av god mat som kan lages og som alle kan spise. Det vil kreve mye mer planlegging, men det vet jeg at det er vedt. 

I løpet av fire uker har det som sakt skjedd mye. Vi er i gang med undervisning for å få økt forståelse og kunnskap, samt veiledning og trening. I tillegg må vi på vekten hver uke, noe som alltid er like spennende. Det er ikke bare hvilket tall vekten viser som er spennende, men også det at vekten måler alt fra muskelmasse, fettprosent og hvor mye rent fett man har gått ned, vann i kroppen, bmi etc.  Vi har til nå hatt fire kurs der temaene har vært om selve oppstarten, ulike målprosesser, aktiv livsstil og hjemmeprogram samt styrke og kroppsholdning. De neste ukene er det mangle flere temaer vi skal undervises i. Ift trening synes jeg at jeg har kommet inn i en grei rutine, og denne gangen er jeg mer realistisk enn forrige gang. Forrige gang trente jeg 4-5 ganger i uken og gikk til slutt på en smell hvor jeg tilslutt ikke orket å gå inn dørene på treningssenteret. Denne gangen har jeg som mål å klare 2 ganger pr uke, alt utenom blir en bonus. I tillegg har jeg kjøpt litt treningsutstyr slik at jeg kan trene styrke hjemme de dagene tiden ikke strekker til. Videre har jeg heldigvis en aktiv jobb som gir meg mye gratis mosjon og som helt klart er en bonus. 

Vi har fått beskjed om å ikke snakke så mye om vekt resultater, og ikke ha så mye fokus på tallene. Vektreduksjon og hvor mye hver enkelt går ned er veldig individuelt. Hver kropp responderer veldig forskjellig. Vekt og tall kan derfor blir et stort stress moment som i verste fall kan føre til at man faktisk stagnerer. Likevel er jeg kjempe stolt over å fortelle at jeg har gått ned mye på kun fire uker. Kroppen responderer veldig bra denne gangen også, og det er kjempe gøy. 

Foreløpig merker jeg lite forandringer mtp revmatismen. Smertene kommer og går, noen dager er værre, andre dager er god. Sånn har det vært hele tiden, helt fra jeg ble syk. I tillegg er også energi nivået varierende. Dette henger nok sammen med lavt inntak av mat, men også pga den kroniske utmattelsen jeg sliter med pga spondyolitten. Uansett så er jeg sikker på at alt dette er verdt det til slutt. Det er jo ingen hemmelighet at sunt kosthold er bra for alle, og at det også er med på å bidra til at revmatikere kan få det mye bedre mtp på smertene mange opplever. Mange hevder at sukker er gift for kroppen, og da spesielt for de som sliter med muskel, ledd og skjelett plager. Jeg kan helt klart støtte oppunder dette ut ifra egne erfaringer. De gangene jeg har spist mye sukker, enten det har vært kaker,  godteri eller desserter så har jeg blitt elendig etterpå. Smerter, trøtthet og følelsen av å være syk har blitt mye mer fremtredende. 

Jeg har mange uker igjen før Livea er over, og jeg både gruer og gleder meg. Jeg gleder meg over at jeg faktisk klarer å være stanhaftig, viljesterk og for at jeg har en sterk psyke til tross for at jeg har lyst å gi opp av og til. Videre gruer jeg meg fordi jeg vet at jeg kommer til å møte på mange humper på veien videre mot målet. Ingen endringer oppnås med lette løsninger, det må kjempes og det må jobbes hardt. 

Har noen spørsmål ift livea, eller ift meg og det jeg driver med er det bare å spørre meg. :) Videre finnes det også litt informasjon om livea på nr1fitness.no

Del artikkel: