Visste du at kroniske sykdommer/ lidelser er en av Norges største utfordringer i fremtiden. I gamle dager var det tuberkulose, spedalskhet og infeksjonssykdommer som tok tusener av liv. I dag dør de fleste av oss av kroniske, ikke smittsomme sykdommer som hjerte og karsykdommer eller kreft. Andre kroniske lidelser i samfunnet er psykisk sykdom, muskel og skjelettsykdommer, fedme, kols og diabetes type 2. ( FHI, 2010).
Og her kommer min frustrasjon inn. Til dere som er så opptatt av andre, som alltid må snakke om andre, som må bry dere om andres situasjon, og som må legge dere opp i hva andre foretar seg, frisk eller syk. Vet DU egentlig hva kronisk sykdom er? Vet DU at de aller fleste med kronisk sykdom lever med en USYNELIG kronisk sykdom, som ikke vises utenpå? Sånn er hverdagen for veldig mange av oss. Vi lever med plager som ikke vises utenpå. Noen plages til en viss grad, noen i en middels grad og noen i en stor grad. For noen varierer tilstanden fra time til time, fra dag til dag, uke til uke, ja DU forstår hvor jeg vil. Tror DU vi valgte situasjonen vår selv? Tror DU vi ønsket at livet vårt skulle bli slik? Jeg tror DU innerst inne vet hva svaret er, men DU bare må ha noe å snakke om!
Kronisk sykdom er en lidelse av langvarig eller stadig tilbakevendende karakter. Kronisk betyr enkelt forklart at sykdommen eller tilstanden er kommet for å bli. « Kronisk sykdom er en gjest som verken er invitert eller velkommen. En kan ikke be ham høflig om å gå, en kan heller ikke kaste ham på dør. Det er en gjest som er kommet for å bli» (Wikipedia, 2007) Kronisk sykdom og kroniske smerter må ikke forveksles. Mange med kroniske sykdommer lever uten særlig smerter eller plager, men for mange i min situasjon, som har ankyloserende spondylitt eller andre revmatiske sykdommer så innebærer dette ofte mye smerter i hele kroppen. Dagene våres varierer veldig, og for mange innebærer dette at vi ikke vet fra dag til neste hvordan vi kommer til å ha det.
Veldig mange mennesker er uvitende. Dette kan fort resultere i at det blir pratet. Ikke pratet til personen det gjelder, men om personen det gjelder, til andre. Jeg vet ikke hvorfor samfunnet vårt er slik. Personlig synes jeg det er utrolig slitsomt at andre skal gå og spekulere rundt om min og andres tilstand. Jeg har ikke gitt meg selv en diagnose for å ha noe og «syte» om, eller for å ha en grunn til å sykemelde meg når jeg MÅ det. Jeg har blitt grundig utredet og dette var en kamp som tok meg 2,5 år. Likevel vil jeg si jeg står på så godt jeg kan hver bidige dag. Jeg jobber 100% men må kaste inn håndkle innimellom for å ta meg litt inn igjen. Jeg er mamma og har en familie og ta meg av. Alle med familie vet hva dette innebærer. Vi har en 24 timers jobb, også utenom den vanlige jobben vi går til hver dag. Sykepleier yrket er hardt og krever full konsentrasjon for og ikke utføre feil. Jeg lever daglig med mye smerter, noen dager verre enn andre. Smertene mine er så å si konstant, dvs at jeg nesten aldri er smertefri. MEN det vises ikke utenpå, og ikke viser jeg det heller. Jeg er flink til å ta meg sammen og liker det best slik. Men vet DU hvorfor mange velger å gjøre dette? Fordi jeg og flere med føler vi lever i et samfunn hvor folk er snar med å dømme. Jeg forstår at mange ikke vil høre på sutring, jeg er ikke så glad i det selv. Men hvor går grensen for å uttrykke følelsene sine, og å sutre? Ikke vet jeg. Jeg vil gjerne at mine nærmeste familie og venner skal si hvordan de har det, dette er ikke sutring og ikke har jeg tenkt og bedømme hvor ille eller ikke ille det den enkelte opplever er.
Stadig hører jeg folk baksnakke. Baksnakke personer som allikevel, tross i avtale, som ikke orket å dukke opp på jentekvelden, være med på kino, ut og spise, gå på byen, dra i familie besøket, avlyste besøket hjemme og som ikke klarte å komme på jobb. Jeg har lest og hørt hva folk som er uvitende kan lire ut av seg. Hun/ han er lat, hun faker, hvor ille kan det være? Hun /han gjør jo ditt og datt, jeg så jo den personen trene, gå tur, handle…… den evige praten. MEN hvorfor bryr DU deg? Vil du vite hvorfor ting er som de er, så spør personen direkte, ikke ANTA noe DU IKKE vet noen ting om. Ingenting plager meg mer, og jeg håper DU som er slik leser dette og tar det til deg!
Visste DU at mennesker med usynlig sykdommer og plager ofte gjør alt for å skjule det for omverden? Og at når det først vises i den ene eller andre formen, så er det fordi det er nødvendig der og da. For mange krever det så utrolig mye og bare ta en dusj, handle, være sosial og gjøre de tingene DU ikke tenker over i hverdagen. Så vær så snill å slutt og SNAKK, slutt og SNAKK om ting DU ikke aner noen ting om! Da blir hverdagen og livet for oss med kronisk, usynlig sykdom lettere å leve. Ikke snakk om folk, men til folk. Snakk fordi du oppriktig bryr deg, eller vær stille.
