Hvordan klarer du?

Hvordan klarer du å jobbe 100% - et spørsmål jeg ofte får fra både venner, bekjente, ukjente og andre som har en eller annen form for kronisk sykdom. For å være ærlig så aner jeg ikke. Jeg har ikke noe godt svar på det, og har ofte problemer med å kunne gi noen forklaring. Det eneste jeg pleier å si er, " har jeg noe valg? "

Jeg skulle gjerne jobbet mindre fordi jeg er syk. Jeg er syk 100% av tiden og kommer aldri til å bli frisk fra sykdommen. Jeg har den med meg hver dag, 24 timer i døgnet. Noen dager er bedre enn andre men jeg er aldri helt bra. Smertene er fremtredende hele døgnet men minst merkbar i bevegelse. Utmattelsen og den vanvittige trøttheten opplever jeg hver dag, og det er den som tærer mest på meg, og på opplevelsen av hvordan jeg har det. 

Jeg klarer egentlig ikke å jobbe 100%. Det er kjempe tøft. Jeg har kolleger og venner som tross i at de er friske ikke jobber 100, fordi det blir for tøft for de. For tøft å kombinere familielivet med krevende jobber. For tøft å kobinere fritidsaktiviteter, hus og hjem, det sosiale og alt det hverdagen krever av oss. Jeg forstår de så godt. 

 Å jobbe 100% går utover mye. Det påvirker livskvaliteten og livet mitt generelt. Har jeg vært på dagvakt er energien brukt opp på jobb, og jeg føler meg helt gåen når jeg kommer hjem.Skal jeg på kveldsvakt kan jeg ikke ha noen planer på formiddagen. Bruker jeg for mye energi på å enten være sosial, trene, handle, ja dagligdagse ting generelt, så er jeg oppbrukt før jeg kommer på jobb.

Som sykepleier må du være på hele tiden. Jobben tillater egentlig ikke at du er uopplagt og ukonsentrert, det kan få for store konsekvenser. Jeg har en fulltids jobb hjemme også. Med to barn som er kjempe aktive og hus så taler det vel for seg selv. Den dårlige samvittigheten vi alle foreldre kan kjenne på til tider med og ikke strekke til, den er nok forsterket hos en som er kronisk syk, og som så gjerne vil mer enn det man klarer. 

Så hvor vil jeg med dette? Jo, det skal jeg forklare. Jeg kunne for alt i verden ønske at jeg kunne jobbet mindre og hatt mer overskudd til andre viktige ting i livet. Jeg valgte ikke å bli syk selv. Men jeg er ikke villig til å tape verken pensjon eller inntekt hver månede for noe jeg ikke kan noe for. Er du så syk at du ikke kan jobbe mer enn 50% eller mindre så kan du søke om uførestrygd. Ønsker du kun en reduksjon i stillingen din på 20-30% for å klare å stå lengst mulig i jobb, beklager men da var du ikke så heldig at du kan få noe økonomisk bistand fra nav. Og der er jeg. Jeg trenger ikke å være 50% ufør, jeg har mer kapasiet til å jobbe enn det pr nå. 

Nav skriver på sine sider: 

" Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

Uføretrygden erstatter den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av varig sykdom eller skade.

Om du har rett til 100 prosent uføretrygd eller gradert (delvis) uføretrygd, er avhengig av inntektsevnen din. Har du mulighet til å jobbe for eksempel 40 prosent, kan du ha rett til 60 prosent uføretrygd.    

Hvem kan få uføretrygd?

For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent." (Nav, PUBLISERT 01.12.2019 | SIST ENDRET 13.07.2020)

Jeg har nok flere i ryggen når jeg sier at dette ikke er til å forstå. Jeg kan faktisk ikke skjønne at det skal være slik. Jeg nekter å gå ufrivillig ned i inntekt. Dette medfører at man blir nødt til å benytte seg av både egenmeldinger og sykemeldinger når du har det som værst. Dette gjør at jeg som arbeidstaker ofte sliter med dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver ( tross i at de visste om sykdommen min når de ansatte meg), og dårlig samvittighet over at jeg takket ja til en 100% stilling. Jeg tok meg nok vann over hode, men igjen, jeg trenger inntekten og derfor burde nav også hjelpe de som ikke trenger å redusere stillingen så mye som 50% eller mer! 

Siden jeg jobber i helsevesenet er jeg også medlem av KLP, kommunenes og helse Norge sitt eget pensjonsselskap. For mange er de en kjempe trygghet og ha om man er, eller skulle bli varig syk. Men som nav så har de sine regler og forholde seg til. 

KLP skriver: 

" Hvem får uførepensjon?

Blir du skadet eller syk og derfor er helt eller delvis ute av stand til å jobbe, kan du ha rett til uførepensjon. Uførepensjon fra KLP er noe du får i tillegg til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. I noen tilfeller kan du få uførepensjon fra KLP selv om du ikke har rett til disse ytelsene fra NAV.

For å få uførepensjon må du oppfylle noen vilkår. Hvis du ikke er medlem i KLP i dag, men har vært det tidligere, les om mulighetene dine.

Dette må du gjøre for å få uførepensjon

Det er alltid viktig å sjekke om du har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV før du søker om uførepensjon fra KLP. Det er også viktig at arbeidsgiver er kjent med at du søker. Er du så syk at du har rett til  arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV, må du søke NAV først. Deretter kan du søke om uførepensjon fra KLP.
Er du syk, men ikke så syk at du har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV, kan du likevel søke om uførepensjon fra KLP. "  (KLP, 2020). 

Jeg har ikke vært sykemeldt 1 år sammenhengende og derav ikke søkt om arbeidsavklaringspenger. Jeg føler at alt bare er en stor mølje og at ting er veldig uforståelig og urettferdig for oss som evner å jobbe mer enn 50%.