Inntrykk

Izmir, eller det tidligere greske Smyrna, er en havneby i Vest-Tyrkia ved Egeerhavet. Innbyggertallet i Izmir provinsen var i 2020 på 4,39 millioner mennesker. Hovednæringene er havnen, som er landets største og nest viktigste etter Istanbul. Izmir har også oljeraffineri og noe industri. (Wikipedia)

I Izmir hvor jeg er er jeg 3675,5 km hjemmefra. 41 timer med bil eller ca 4 timer med fly. Det er langt men Tyrkia er egentlig ikke så langt unna Norge-likevel er forskjellene her kontra hjemme i Norge til å ta å føle på. 

Inne på området hvor vi er, er vi trygge. Porten hvor man kjører inn er bevoktet og området vi bor på er stort. Inne på området lever vi i vår egen boble, skjermet fra resten av omgivelsene. Dette høres nok fint ut men vi blir ganske isolert, spesielt som dame. Vi er frarådet fra å gå aleine. Noen av de jeg er her med har gått aleine og opplevd ekle og skremmende ting- for dem ble det første og siste gang. Ukedagene går i ett så da har man egentlig ikke så stort behov for å bevege seg så mye utenom området men i helgene vil man gjerne ut her ifra og oppleve ting. Da er man ganske avhengig av å få andre med seg eller å henge seg på andre. Hjemme er vi vant til å kunne bevege oss fritt rundt uten å tenke på at det kan være farlig- så dette er veldig annerledes enn fra hjemme.

Kontrastene er til å ta å føle på når man går rundtomkring. Det er mye slum men innimellom all slummen er det plutselig flotte restauranter og barer. Det er også mange flotte kjøpesentre her- jeg har lurt på om det kun er få utvalgte som kan gå på disse sentrene av de som bor her, når jeg selv har vært innom. Jeg vet ikke nøyaktig hva en tyrker i jobb tjener men jeg tviler på at lønnen er særlig bra. Prisene på klær og ting generelt er noe lavere enn hjemme men likevel ikke så veldig billig- hvertfall ikke for de som bor her nede. 

På lørdag når vi var avgårde for å spise ble jeg fysisk uvell. Jeg skjønner at jeg ikke er i Norge og at jeg ikke kan ta all elendigheten innover meg men det var så vondt. Det første som møtte oss når vi gikk ut av taxien var en jente på ca 7-9 år som satt aleine med boks foran seg å tigget penger. Jeg kjente mamma hjerte mitt fikk kjørt seg skikkelig! Inge barn i hele verden skal måtte sitte sånn!! Det hele toppet seg da vi kjørte hjem igjen og en mamma med 3 små barn satt på en midtrabatt i bilveien kl 22:30. Tre små uskyldige barn som burde vært hjemme i en trygg seng- ikke bli utsatt for faren moren utsatte de for midt i veien. Akkurat da ønsket jeg bare hjem for å tviholde rundt mine egne unger. Verden er så urettferdig og kontrastene så stor til tross for at vi egentlig ikke er så langt unna Norge. 

Jeg har vært ute å reist før og selvfølgelig sett slum og dårlige kår men for hver gang får jeg meg en wake up call. Herlighet så heldig vi faktisk er som bor i Norge- trygge Norge. Jeg skal prøve å sette mye mer pris på det jeg har hjemme etter denne turen.