Da er siste plass besøkt og fotografert.
Meningen med turen var jo å besøke alle plassene som jeg hadde skrevet om i boka mi. Siste plass på turen var Bastogne, som ikke er sist i boken men plassen som bestefaren til Jonas kom i fra. Han ble tvangsendt til Skorpsund under krigen og der ble han til krigens slutt og traff på slutten Astrid, som var Jonas sin bestemor.
Nå gjenstår sjarmøretappen men fergen i fra Kiel og kjem til Kristiansund.
Alle dere som har lest, kommentert og likt har langt på vei båret med frem under turen. Mang en gang har savnet etter kone og mine to gutter gjort at jeg har tenkt at dette er ikke vært det, jeg snur og reiser hjem. Men har man begynt på noe så fullfører man....
Hva har så vært høydepunktet? Flere men å komme tilbake til Altea og ha en hviledag å få gå ut i gamlebyen og spise var stort! Ellers så er det mange høydepunkter. Alle fjellovergangene, serpentiner svingene og de rolige timene først på dagen....
Slik ble turen (ikke helt hjemme enda men...)
Hva skuffet mest? Egentlig ingenting, jeg viste jo ikke hva dagen ville bringe men kan si at alle dager hadde sine høydepunkter og selvfølgelig var det en del kjedelige «transport etapper», jeg måtte jo bevege meg på kartet ellers ville jeg jo aldri komme hjem. Hotellrommet i Lourdes var jo ingen «høydare», men selve plassen var jo helt kokkos. Det var ikke før i går at Booking.com godtok anmeldelsen min, 3,5 av 10 synes jeg var mer en godt fortjent.
Ville jeg gjort dette igjen? Nei, ikke alene. Så mange inntrykk som jeg har fått delt med dere men skulle ønske at jeg hadde noen å dele de med om kveldene. En ting er inntrykkene men noe annet er landskapet, som du aldri klarer å fange på kamera, og luktene, tidlig om morgenen gjennom milevis med epletrær i Provence... tenk dere....
Hva nå? Hjem først og fremst. Regner med at «to do» listen er rimelig lang hjemme og så skal jeg skrive boken ferdig, helt ferdig. Få hjelp til grammatikk og binde det hele sammen. Sette meg ned og lese boken fra begynnelse til slutt. Først del er jo skrevet mange år tilbake så jeg vil prøve å lage en helhet, samme stil, vist dere skjønner...
Skal noe forandres? Ytterst lite, en del detaljer men boken vil bli 99% lik som den var før reisen.
TAKK til dere alle for at dere har likt, delt, kommentert ikke minst.... Uten alle dere hadde jo dette blitt en trist affære. Skal nevne en kommentar som har satt seg fast, har ikke fått den ut av hode. Jeg hadde delt nytt blogg innlegg, om nyttige tips, og fikk tilbake via en deling: råd og erfaringer, der altså.... Jpersonen kjenner seg sikkert igjen, vist han har lest helt hit da og har han det vil jeg ha en like tørr en i retur i morgen, svarer han ikke vet jeg at han ikke har lest hele bloggen.... JNå vil jeg koble meg av alle sosiale medier og gå tilbake slik jeg var når jeg hadde 20 venner, ikke fordi jeg ikke liker dere, jeg elsker dere, men fordi at det tar tid og energi og planen med å skrive litt i boken på turen har ikke gått etter planen. Jeg har ville svare dere alle og det har vært en glede, men nå snakkes vi ikke før boken utgis, ikke om, men NÅR....
Tusen takk alle, over og ut.....
Til slutt en bit i fra boka....
Om kvelden gikk han opp til Konsulen. Jonas gikk inn og opp trappen til stuen til konsulen. Han halvsov i en stol mens hans stereoanlegg spilte Adagio med Berliner Philharmoniker dirigert av Herbert von Karajan. Konsulen holdt opp en hand som bad Jonas om å sette seg stille ned. De var kommet frem til det partiet der alt eksploderte i en kakofoni av instrumenter. Stykket var slutt og konsulen skrudde av.
«Jeg liker best stykket før» sa Jonas.
«Åses død av Edvard Grieg».
«Kanskje det» sa Konsulen.
Han virket grinete og sur men han forsvant ut på kjøkkenet og kom tilbake med 2 glass fulle av isbiter.
«Vi trenger en kickstart, Jonas» sa konsulen.
Han gikk bort til skapet og fylte rikelig i fra en flaske med Hendrick`s gin og åpnet to små flasker med Schweppes Tonic.
«Eneste ginen og eneste tonicen som det går an å drikke» brumlet han.
De skålte og Jonas satte seg ned i den ene stolen. Gardinene var trukket for og rommet var dunkelt og mørkt. Etter 5 minutter, da glasset var tomt, reiste konsulen seg og laget 2 nye drinker. Etter nye fem minutter gikk han bort til vinduet og trakk gardinene fra. Kveldssolen lyste inn og de kunne sammen se det fantastiske lysspillet i fjellene bak.
«Hei Jonas, har du hatt en bra dag ?»
«Jo takk Thor» svarte Jonas.
Etter at gin-tonicen var drukket opp gikk Jonas på kjøkkenet og åpnet en av flaskene han hadde med. Det å finne riktig god vin var ikke alltid like lett da utvalget på supermarkedene var stort men kvaliteten var så som så. Etter et tips i fra Osvaldo, av alle, hadde han funnet en flott vin-bodega i nabobyen La Nucia. Den ble drevet av en engelskmann, av alle, som hadde et rikt utvalg av viner i fra Portugal, Spania og Frankrike. De tre eneste landene som telte spurte du han.
«Folk som kommer å spør etter italiensk revepiss sender jeg ned på Mercadona» hadde engelskmannen uttalt.
«En engelsk utgave av Osvaldo», tenkte Jonas.
Her bestemmer innehaveren og ikke kunden. Herlig! Jonas hadde funnet ett par flasker av en vin i fra Navarra som han trodde ville sette Konsulen på prøve. Han viste jo om Jonas sin fasinasjon for Rioja men dette var vin i fra nabodistriktet og nå ville han se om Konsulen gjettet det. Konsulen luktet og smakte på vinen.
«Smakte du selv vinen før du kjøpte den eller tok du anbefalingen i fra engelskmannen for god fisk» spurte Konsulen.
«Hva...» spurte Jonas.
«Jeg så på posen din at du har handlet med den satans kjeltringen i La Nucia» sa konsulen.
«Ingen har vel så mye god vin på lager som han men all dritten pucher han på slike grønnskollinger som deg»
Dermed satte han seg tilbake i stolen og lo som et barn. Jonas som ikke hadde smakt på vinen gjorde nå dette og oppdaget at vinen slett ikke var vært prisen, men skulle ha kostet en fjerdepart av det han hadde betalt. Konsulen lo fremdeles og nå trillet også tårene. Da hikstene og latteren hadde gitt seg sa han at for å fremdeles å ha tilgang til denne gullgruven som engelskmannen hadde så var det bare en ting å gjøre. Han hadde lurt Jonas for å sette han på prøve.
«Hvis du kommer tilbake i morgen med to tomme flasker og sier at dette finner du deg faen ikke i, skal jeg garantere deg at du kommer tilbake med 3 flasker som er verdt det dobbelte av det du ga for disse».
«De viktigste er at du tar i med noen kraftsalver og at flaskene er tomme, ikke halvfulle».
«Det viser at her bestemmer du og ikke han».
«Da vil han le godt og dere er kompiser forever».
