Trubadurliv.

05.04.2024, 15:20

Av åpenbare grunner navngir jeg hverken min kompanjong eller stedet vi spilte på i denne historien.

En kjølig høstkveld på begynnelsen av nitti-tallet stod en tidligere musikkvenn av meg på døra mi og lurte på om jeg kunne hjelpe han med en jobb. Han var omreisende trubadur med fast pianist og nå hadde pianisten meldt forfall til helgens spillejobb på grunn av sykdom. At jeg ikke kunne spille piano var ikke så viktig, jeg kunne jo bare backe han på gitar. Han foreslo også at vi skulle låne et keyboard av en felles kamerat. Dette keyboardet hadde innebygd rytmeboks, nemlig!

Vi satt sammen en kveld hvor han gikk gjennom låtene og jeg fant rytmer som passet til disse. Dette ble behørig notert for å slippe unødvendig lange opphold mellom innslagene. Spilleoppdraget var i baren på et hotell i Drammen.

Vi skulle få bra betalt, kost og losji. Alt lå til rette for en hyggelig helg i Drammen. Det ble det ikke.....

På vei innover mot Drammen fikk jeg opplyst av min partner at det opprinnelig var en duo som kalte seg for Ole & Johnny som skulle hatt denne jobben og at vi hadde blitt hanket inn som erstattere. Av uvisse årsaker var det viktig at dette ikke kom ut. Derfor måtte jeg være Ole og han måtte være Johnny.... Jeg begynte å ane uråd.

Da vi begynte å spille dukket det opp nye utfordringer: min musikalske compadre slet med å følge takten på låtene, noe som igjen førte til at det dansende publikum stoppet opp og kikket undrende bort på oss mens de ristet oppgitt på hodet. I pausen ble det selvsagt bestemt at det var noe galt med keyboardet vi hadde lånt og at vi i morgen den dag skulle ut i Drammens musikkforretninger å finne en ny og bedre trommemaskin.

Det ble gjort forsøk på å oppdrive en slik sak - det husker jeg godt fordi det var jeg som måtte være sjåfør. Med sandpapir i øynene kjørte jeg rundt mens min sidemann kom med stadig nye forslag til hvor vi skulle. Det hadde ikke blitt mye søvn natten i forveien da det viste seg at det ikke forelå noen avtale om losji. En tilfeldig bargjest hadde snappet opp dette og tilbød oss en sliten divan i sin entre. Vi måtte dele dyne - en dyne som jeg muligens fikk beholde en liten flik av. Jeg lå helt ytterst på kanten, fullt påkledd mens en hvalross tok snorkingen til nye høyder ved siden av meg. Om han hadde sovet godt? Joda...

Hvorvidt spillinga den påfølgende kvelden gikk noe bedre har jeg slettet fra hukommelsen, men jeg husker at flisene fløy i dørkarmen da vi pakket ned utstyret og bar det ut i bilen. Det var en som hadde det travelt med å komme seg hjem, gitt. Honoraret som jeg fikk utbetalt var forsåvidt ok, men ikke i samsvar med hva jeg var blitt forespeilet.

Og hvem måtte kjøre hjem på natta? Du gjettet riktig!

Da jeg skulle levere keyboardet tilbake til min venn ble jeg møtt av en fyr som satt med et underlig smil og ventet på meg.

- "Har du hatt det gøy?", spurte han.

Jeg måtte bare tilstå som sant var, at jeg aldri hadde opplevd værre. Senere fortalte han meg at han selv hadde vært med på spillejobb med denne karen og at han derfor hadde en anelse om hva jeg hadde i vente. 

I de senere år har jeg gjort sporadiske opptredener som trubadur under dekknavnet MISTA HAMA.

Jeg har opplevd mye rart på min vei, men aldri noe i nærheten av episoden som herunder er nedfelt for ettertiden.

https://www.youtube.com/watch?v=9MuYYIrhAEg

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler