01.05.2024, 16:03
En eller annen gang i det hav av tid vi har lagt bak oss spilte jeg konsert på utestedet Ovenpaa som ligger midt i Stavanger sentrum. Det var en to-dagers gig og vi bodde i en hyggelig leilighet som artistene disponerte. Det var en kort spasertur mellom leiligheten og spillestedet, men vi rakk likevel å oppleve mye rart på den strekningen.
Angie Hammer & The Nails hadde to slike spillejobber hos Cafe Ovenpaa: første gang som en kvartett bestående av trommis Rino Bjørnø, gitarist Morten Moen, bassist Christoph Münch og meg selv på sang og gitar - andre gang som en trio som foruten meg selv bestod av Christoph Münch og Kjell Arne Isnes, henholdsvis på bass og trommer.
Den første gangen hadde vi satt oss til rette i leiligheten på lørdags ettermiddag etter å ha brukt formiddagen på å slappe av og besøke noen av byens seværdigheter (selv valgte jeg å besøke olje museet.) Plutselig banket det på døra. Utenfor stod en kar som lurte på om han kunne få komme inn. Det fikk han selvfølgelig lov til. Han kunne fortelle at han het Oddvar og spilte gitar. Han hadde sågar bodd i leiligheten selv ved flere anledninger i forbindelse med spillejobber hos Ovenpaa.
Akkurat der og da skjønte jeg ikke hvem han var, men etterhvert som praten gikk forstod jeg mer og mer. Dette var jo ingen ringere enn Oddvar Solheim - en av de fremste blues gitaristene i oljebyen - ja, kanskje i hele Rogaland. Han har spilt i flere band og konstellasjoner og jeg har selv et par plater hvor han spiller gitar (single m/ BROR TE LARSEN og Sandnes CD`n hvor han deltar sammen med Hard Luck Blues Band.)
Oddvar Solheim jammet med oss på Rolling Stones låta "Wild horses". Han fikk låne min Gibson fra 1957 mens jeg for anledningen trakterte den akustiske. Det var et vakkert øyeblikk!
Den andre gangen vi forstyrret allmenn fred og orden på Skagenkaien fikk vi besøk av min kone og et gammelt vennepar, Svein og Anita Johannessen fra Hommersåk. Jentene delte en flaske rødvin mens vi gutta holdt oss til bayer`n.
På vei til spillestedet denne gangen passerte vi et massasjestudio hvor noen ikke hadde hatt tid til å trekke for gardinene. Mens vi andre ruslet stille forbi stoppet Anita opp for å se inn og fikk seg en god latter. Noe senere ble jeg stoppet av en engelsktalende kar som hadde vært på konserten vår kvelden i forveien. Han kunne fortelle at han hadde vokst opp i Dublin sammen med Gary Moore og hans noe mindre kjente bror Cliff. Denne Cliff hadde en gang en gitar som vår nye venn hadde hatt i sitt eie i en årrekke og som han nå med tungt hjerte så seg nødt til å selge. Om jeg ikke hadde lyst til å kjøpe den? For masse penger? Ikke det, nei...
Cliff Moore der, altså....
Det ble tatt både bilder og filmet fra konserten vår denne kvelden, men på grunn av hensyn til personvern velger jeg å avstå fra å publisere noe av dette...
På nitti- tallet spilte jeg forøvrig på De Røde Sjøhus og Folken med Saturday Mania og på Checkpoint Charlie med Shotgun Sally.