Fylla har skylda!
Jan Arild Neppi Hammer
Dette hendte en gang mellom 1987 og 1989.
Altså i 1988...
Jeg og noen kompiser hadde et band som vi kalte for Santa Claus. På denne tiden talte orkesteret hele seks medlemmer. Disse var, foruten meg selv, Ole Haug og Karl Oskar Olsen på gitarer, Thomas Aas på bass, Jan Isaksen på trommer og Ernst Eilif Johannessen på keyboards og kor. Ole koret også en hel del.
Gjennom noen helt tilfeldige bekjentskaper hadde vi fått tilbud om spillejobb i kjelleren på Risør Hotel. Det var rockeklubben i Risør som var arrangører, såvidt jeg kan erindre.
Et lokalt band skulle spille først, deretter var det klart for kveldens hovedattraksjon: SANTA CLAUS FRA KRAGERØ!
Arrangementet var ikke helt fritt for utfordringer. Det skulle nemlig være et selskap av noe slag i lokalet før konserten og derfor måtte vi være ferdig med rigging og lydsjekk før lokalet skulle benyttes til dette selskapet.
Dette betød igjen at vi fikk masse dødtid som vi ikke visste hva vi skulle bruke til. Så etter å ha ruslet gatelangs frem og tilbake nede i havna endte vi opp i hotellbaren. Vi tenkte vi skulle spise, men det ble mest drikking istedet. Ganske mye, faktisk....
Vel, omsider var det klart for oss til å entre scenen. Vi følte oss i kanonform og klinka til det vi var karer om. Jeg husker veldig klart og tydelig at Ole og jeg stod backstage etter konserten. Vi var høyt oppe og supergira over det vi selv oppfattet som den beste spillinga vi noensinne hadde gjort. Lenge leve placedo effekten!
Sin vane tro hadde Ernst Eilif tatt opp konserten i sin helhet på sin medbragte kassettspiller. Heldigvis spurte jeg om å få låne denne kassetten, for den påfølgende opplevelsen var en skikkelig lærepenge.
Det var "øl tempo", ustemte gitarer og grøtete synging. Jeg sverger på at jeg rødmet av skam der jeg satt alene på gutterommet mitt og hørte på dette. Jeg synes det var synd fordi låtene var ganske bra, men ble ødelagt fordi vi hadde prioritert fylla fremfor seriøs jobbing. Kassetten var verdiløs som promo! Uttrykket "learnin by doing" passer vel godt her.
Så hva er moralen i denne historien?
Jeg har ALDRI vært full på en spillejobb siden......og det er jeg stolt av!!