Det foregår stadig moralske diskusjoner, men problemer oppstår når man får moral for moralens skyld.
Grupper trenger moral. Tyveri og drap innad i gruppen har stort sett og til alle tider blitt slått ned på. Jeg sier stort sett, for som vi ser i den lett humoristiske historien "Smeden og bakeren" så er ikke moral alltid så viktig. Det handler også om å være relevant. Kort fortalt så har byen to bakere, men bare én smed. Så når smeden en dag i sinne dreper en mann så velger byen å dømme en av de to bakerne til døden for smedens gjerning. Vanvittig? Kanskje. Men ikke fra et praktisk standpunkt for byen. Umoralsk? Absolutt. Men igjen: det handler ikke alltid om moral.
Nietzsche var veldig sinna på kristendommen og kalte den en "slavemoral". Han mente at det var en moral for slaver og fantaserte om "opphøyd moral" og andre litt tvilsomme saker som fort kunne ende i litt vemmelige svermerier for overmennesker og lignende. Men i eksempelet foran så er smeden, om ikke et overmenneske, så iallefall relevant.
En stamme trenger alle slags mennesker. Også moralske og dydige mennesker, men om det er lite mat så trenger kanskje stammen mere modige og djerve røvere eller jegere og det å være moralsk kan bli sett på som et handicap.
Hver gang jeg får muligheten til å påvirke dagens ungdom så gir jeg dem dette rådet: gjør deg selv relevant. Og det er mange måter å være relevant på. Å være moralsk er én måte å være relevant på, men ikke den eneste. Det kommer an på situasjonen.
Kommentér gjerne under. Det er gøy å diskutere!
