25.03.2019, 22:36
Heisann!
Jeg er Samuel Larsson Håheim, en helt vanlig gårdbruker her i lokalsamfunnet i Etne-bygda. Og her i Etne-bygda trives jeg særdeles godt, med min hustru Siri Tørrisdatter, og mine avkom i form av min søn Lars, og min datter Siri Elise.
Småbruket vårt er et primitivt gårdstun som er minimalt utstyrt når det kommer til materielt levekår. Bolighuset vårt består av to deler, med en stue og en bu. Bua er et rom for søvn og klær, hvertfall for oss gifte. Våre to barn må nøye seg med en kove, eller et mye mindre soverom om du vil. I stua har vi også dannet oss et ildsted, som gir oss muighet til varme og mataging på mindre nivå. Dette gjør også stua til et oppholdsrom hvor vi alle kan samles. For å ikke kvele ungene av røyken har jeg skåret en luke i taket, en ljore. Ljoren har jeg også pyntet med det fineste skinn, slik at solen kan stråle inn.
Her på tunet har vi også flere funksjonelle hus. Stabburet er matlageret vårt, og her er det god oppbevaring som gjelder, etter som det til tider er knapp tilgang på mat. Fra stabburet er det kort avstand til eldhuset, hvor Siri tilbringer mye tid når hun tilbereder mat som krever koking og røyking av kjøtt og fisk som jeg skaffer husholdningen. Her inne kan jeg også få lekt meg med flammer og metaller når jeg smir.
I fjøset har vi skrapet sammen det vi har av kyr, sauer og geiter, mens stallen er plassen for vår ene, gamle og slitne hest, Blakken. Vi har ikke en rik husdyrshusholdning, men vi står våre dyr svært kjært. Noe annet vi holder et godt øye med er løa, et lager for livsviktige råvarer som korn.
Dette er altså gardbruket mitt,
Samuel Larsson Håheim
