En dag her på Etne-bygda

26.03.2019, 13:23

Heisann!

En helt vanlig dag her på Etne-bygde er ingen feriedag. Verken på sommern eller på vintern. For at alt skal gå rundt må det arbeides, og det gjelder alle fire. Sniker en seg unna arbeidet kan en like så godt snike seg unna middagen også. Og hvem vil vel det?

Siri er naturlig god på å lage mat, og dette er en av de viktigste oppgavene som blir utført her på gården. Det å sørge for at alle for næring og at ting går rundt. Grøten er som tidligere nevnt hennes spesialitet, men ho vet virkelig hva en kan gjøre med både kjøtt og fisk også. Ellers er Siri utrolig glad i sauene her på gården, og det er de dyrene vi har flest av. Av disse sauene liker hun å lage garn, slik at det kan lages klær. Vi er selvforsynte med ull, og all denne ulla spinner Siri til garn ved si helt egne rokk. Dessverre kan ho ikke lage alt selv, så for eksempel sko må ho til skomakeren i bygda å kjøpe.

Lars er en arbeidskar og en god ressurs her på gården. Han hjelper meg titt og ofte med ting jeg trenger hjelp til og bidrar med sine mannlige krefter. Han er svært god på slakt, og han elsker å fiske. Dette er kanskje mine svakeste evner, så her er han god å ha. Lars ser aldri ut til å gå tom for krefter i en vanlig hverdag, og er gårdstunets stolte mann.

Siri Elise må nesten kunne kalles en lærling. En lærling hos min hustur Siri. Siri Elise lærer seg å lage mat, og hun lærer seg å spinne. Men hun har også ansvar for dyrene her på gården. Det er en stor oppgave i seg selv, etter som de også alltid må ha mat og vann, men også kjærlighet, tilgjengelig. Her er Siri Elise best. Det bor så mye kjærlighet i den veslejenta.

Selv er jeg altmuligmann. Jeg er både smed, snekker, og bonde i ett. Jeg er et arbeidsjern av de sjeldne. Og det er lett og se hvor Lars har sine gener fra. Å kjøpe redskaper eller snekkertjenester på markedet er ikke helt min stil. Det er noe helt annet å utføre det selv. Selvlagd er vellagd som de sier, og særlig når det kommer fra meg.

Hverdagen består av arbeidsoppgaver, hvor vi utfyller hverandre perfekt,

Samuel Larsson Håheim

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler