27.03.2019, 22:52
Hoisann!
Det har vært en kaotisk start på dette nye livet. Jeg vil tørre å påstå at dette er som et nytt liv, etter som min far Samuel hadde en så stor betydning for livet her på gården, før han dessverre gikk bort, og etterlot oss her i stor sorg. Min mor, og nå enke, Siri, måtte melde fra til presten om dødsfallet her på gården, og kun få dager etter dette ble begravelsen gjennomført, med stort sett alle innbyggerne i bygda til stede. Min far var en godt likt og akseptert mann her i området.
Siden har det skjedd store utskiftninger her på tunet, hvor Siri Elise har dratt av gårde for å finne seg en mann å starte familie med. Med disse arvereglene, ble hun på mange måter tvunget ut for å starte et nytt liv. Nå får hun ikke en like stor del av arven som jeg gjør, men hun er nødt til å gifte seg for at hennes del skal bli tilgjengelig. På min side har jeg møtt det som må kunne kalles kvinnen i mitt liv på markedet, og nå som jeg også har levebrød og en ny arv som har fylt opp pengepungen, nærmer det seg bryllup.
Det er en stor trøst i den grufulle sorgen at jeg nå har et levebrød, slik at sjansen til å gifte meg med kvinnen i mitt liv ikke forsvinner. Det er flere i bygda som har gått bort ugifte, på grunn av at de ikke har hatt noe levebrød. Slik som befolkningsveksten i samfunnet vårt er i dag, må en ha et levebrød for å kunne stifte familie, og jeg kjenner meg beæret som har denne unike muligheten til å få en god start på mitt nye liv.
- Lars Håheim
