Nedtrapping, omlegging, eller hva man skal kalle det for.

25.03.2019, 09:01

Det har nå gått ei uke siden Birken, og jeg begynner å planlegge videre trening. OK, skuffelsen over å ikke ha kommet inn på bedre tid er der, men jeg må begynne å se fremover. På mange måter markerer Birken avslutning på skisesongen for i år, selv om skiene ikke legges helt på hylla.

Det er nå på tide å se fremover! Muligens kunne dette vært skrevet 1.januar med masse floskler om et nytt og bedre liv. Ganske snart kommer rulleskiene frem, her på Romerike begynner snøen å slippe taket, og på samme måte som våren bryter gjennom begynner jeg å tenke på kommende sesong.

Jeg kjører nå en periode med litt-av-hvert-trening, det vil si at en periode fremover legger jeg ikke vekt på noen spesifikke disipliner, men primært på å finne en eller annen treningsform som kroppen responderer på. Siste uka etter Birken var kroppen like treningsvillig som Theresa May var rytmisk under statsbesøk i Afrika, for å si det sånn. Løpestegene var også som dansebevegelsene til den samme May, og kroppen var like samarbeidsvillig som skottene er under Brexitavstemninger.

Synet av halvgamle menn som er ute og løper er vel i seg selv noe som man kan glede seg over, eventuelt ikke, i alle fall når kroppen ikke vil respondere. Forrige uke var det forsøk på løping som sto i fokus, kostholdsmessig var fokuset på noe sånn som at «jeg fortjener det». Med andre ord er kroppen nå såpass overladet med karbohydrater at den første motivasjonen begynner å gjøre seg gjeldende.

Raggarski

 

Denne uka er det løp som gjelder, etter hvert kommer også rulleski inn i bildet. Den første turen på hjul var for snart en måned siden, men da som et substitutt. Et substitutt var hva er heller uvisst, det var en egen opplevelse å gå på hjul mens det fortsatt lå snø på jordene. Ikke nok med små hjul, etter noen måneders vinteropplag er nå syklene på plass. Det blir mye lek i skogen når stiene er bare, og huggormen bør nå krype godt ned i bolene sine.

Ja når man snakker om hjul, rulleski og andre former for trening. Jeg definerer meg selv som en skiraggar. Mye av raggarkulturen går ut på å kruse i passe tempo mens man hører på musikk, og det er det jeg gjør. Møter sesongen med passe ambisjoner, tøff spilleliste på Spotify og flammelakkerte rulleski.

Del artikkel:


BloggiShop

Relaterte artikler