JEJU-turen

Hei alle sammen!

Ukene har flydd forbi, og jeg har mistet all oversikt over tiden, men frykt ikke. Jeg har nemlig tatt bilde av all maten, selv da jeg bare hadde to prosent igjen på telefonen. 

Tenker jeg starter med helgeturen til Jeju Island, litt over en time med fly fra Seoul. Dette var da torsdag 18.september til mandag 22.september. Dette er en historie om kulturmøter, skapelse av minner, møter med tradisjoner, språkbarrierer og ikke minst, tap av vennskap. (tips: ikke reis på tur med folk du såvidt har kjent i to uker)

Dag 1; Torsdag 18.september

Jeg ankommer Jeju med Emna, også skulle de to andre jentene ankomme senere. Alt er fint, vi kommer oss til hotellet (etter 1t40min med buss, øyen e mildt sagt SVÆR). Må kanskje også nevne at denne flyturen ble booket under en uke før vi dro, og hotellet ble booket 3 dager før, så planleggingen er svak. Men når hele gjengen er samlet går vi oss en tur i nabolaget, hvor vi møtte på "stonegrandpas", vet ikke egentlig historien, men de var overalt på øyen.

Dag 2; Fredag 19.september

Vi starter dagen med den beste frokosten, en salt (vanskelig å finne her) bagel og så klart en kaffe latte, videre går vi rundt og kommer oss til en park hvor vi får se et av mange fosser på denne øyen, det ble så klart en photoshoot. Så også en hegre, så da måtte jeg jo dele med resten av gjengen at vi har sånne hjemme, kom litt tårer i øynene av det. Etter det beveget vi oss ned til bryggen, hvor sjøen sang og måkene skrek. Man må jo bare ned og skjenne på vannet, utforske og ta litt flere bilder. Fra bryggen og broen over til en liten øy fikk vi se solnedgangen, litt lysende kunst og kulturelle innslag som bestod av korps, sang og dans. Deretter kom høydepunktet vi ventet på, fyrverkeriet! 

Så var det tid for fried chicken, og så klart en flaske øl. Deretter satt vi fast i restauranten på grunn av det sykeste regnværet her. Tror ikke dere skjønner, det her er Bergen ganger 10. Det tar 30 sekunder før himmelen åpner seg og regner fosser ned, og veiene blir til elver. Men, dagen var en stor suksess og vi var fornøyde. 

Dag 3; Lørdag 20.september

Gjengen var utrolig trege, så jeg gjorde meg klar, fikk en billig kaffe og turet rundt hotellet. Der fant jeg en kunst-sti, hvor du kunne se ulike kunstverk ved stien. Så hoppet vi på en buss og turet til en Tangerine-cafe, og den var dekorert helt nydelig, for ikke å snakke om kaken, tangerie-gelén og tangeri-latten. Allerede her begynte dagen å gå skeis, som mamma pleier å si. Ms.grumpy (kallenavnet jeg gir denne jenten) kan tydeligvis ikke drikke vann før hun har spist noe salt, så det var altså en dårlig start på dagen for henne når caféen (hun hadde valgt) bare hadde søtsaker. 

Reisen førte oss videre til et tempel, hvor vi tilbringet to gode timer, det var så mye å se, små stier rundt tempelet og alle detaljene som detaljerte både utsiden og innsiden. Det er her ms.grumpy slutter å snakke med noen av oss, og mens vi stopper for å få noen siste bilder av tempelet er hun halvveis ned til busstoppet, uten å bry seg om at hun mistet 3/4 av gruppen. Men vi later som ingenting og reisen tar oss videre til det tredje på agendaen, nemlig noen klipper. Før klippene måtte vi nesten ha noe mat, og i og med at denne øyen er skapt for buss og bil, er det nærmeste en ensom cafe som selger rundstykke med majones og egg salat, som bydde på en overraskelse når det var jordbær-syltetøy inni🫠, men når du er sulten spiser du det du får servert.

I parken med klippene hvor sjøens bølger skvulper og vraker, bruker vi også en del tid på bilder av utsikten, oss, oss og utsikten, og ikke minst den nydelige naturen. Her mister vi også ms.grumpy, hun finner seg en benk uten å si noe, også plutselig er hun dratt ut av parken uten noen av oss. Men men, det stopper ikke oss. 

Her forlater jeg gruppen for å dra på et Afrikansk museum, mens resten drar til "The teddy bear musem" (hadde null interesse for det, og koste meg maks alene på museum). Jeg får to timer med fred, ro, historie, og moderne afrikansk kunst. Jeg er også helt alene på museumet, så skremte meg selv litt med all lyden og dukkene av triber, men overlevde og dro derifra med noen postkort og en million bilder. 

Så må vi jo nesten ha noe mat, så mens jeg prøver å komme meg til resten av gjengen, sliter de med å finne noe sjømat (obligatorisk når du er på en øy). Plutselig melder ms.grumpy at hun ikke liker sjømat, etter at de to andre har leitet etter en restaurant i gode 10 min, så da er det ny leting på Naver maps etter et sted med mat alle kan spise. Til og med her gidder ikke ms.grumpy å hjelpe til, og melder at hun ikke bryr seg lenger, men mot alle odds finner de to andre et sted med både sjømat og kjøtt for ms.grumpy. Så er vi alle samlet igjen, men det ligger noe mørkt over oss, altså ms.grumpy som ikke sier et ord til noen av oss, og hvis vi tør å spørre henne om noe får vi det sureste, mest passiv-agressive og korte svaret noensinne (altså sorry for at eg har the audacity for å spørre om du likte maten da din lille bortskjemte drittunge(vi begynner å bli rimelig lei)). 

Videre drar ms.grumpy hjem (THANK YOUUUUU) mens vi kjøper oss litt is og finner en søt liten bar. Baren er drevet av en hyggelig og utrolig lættis (morsom, vittig) 27-år gammel koreaner. Vi koser oss som bare det, ler og prøver å ha en samtale med Sanne og Emnas koreansk, og 27-åringens engelsk (veldig lite ord, masse armer og kleine stillheter). Så her sitter vi tre i en bar som noen deadbeat-dads (måtte le av oss selv), og er redd for å dra hjem fordi da må vi plutselig gå på eggskjell. Hjem må vi, så vi begynner den 10-minutters gåturen hjem, hvor vi blir imøtt ms.grumpy som ikke ser eller snakker med oss. Vi ønsket alle å dra på en båttur mens vi var på øyen, så Sanne, som den engelen hun er, spør ms.grumpy om hun fortsatt vil, men ms.grumpy svarer, igjen, passiv-aggressivt NO. Så det blir et problem for morgendagen, vi legger oss ass.

Dag 4; Søndag 21.september

Siste dagen er kommet, dessverre, men også heldigvis. Vi starter med å prøve å sette en agenda for dagen, men ms.grumpy melder at "I dont want to spend the day with you guys", så vi lar sistemann spørre hva som skjer mens jeg og Sanne venter i lobbyen. Så kommer Emna ned og gjenforteller at ms.grumpy mener vi har utestengt, oversett og ignorert henne hele turen. Vi hører ikke på hva hun ønsker, spør ikke hvordan hun har det og hun kommer ikke til. Vi er alle like sjokkerte over det vi får høre, vi som har prøvd å snakke med henne selv om hun har vært j#### frekk i kjeften, bortskjemt og respektløs, men men, vi får ha dagen for oss selv da. Gjett om vi hadde den beste dagen noensinne. 

Vi drar til en moderne, futuristic cafe med (hehe) SALT FROKOST, nydelig utsikt og masse kunst, så her blir det også bilder mens vi venter på frokosten. Vi fikk servert deilig, crispy ciabatta med mozzarella, salat og tomat, og så klart en matcha latte. Så tar vi bussen til en ny brygge, hvor vi tar fergen til U-do Island. Her får vi leid hver vår sykkel for hele dagen, så vi sykler rundt på øyen og ler som tre små barn. Vi kommer oss frem til Udo´s Botanical Garden, som er skapt med instagram in-mind, så det blir bilder, på bilder, på bilder, før vi sykler tilbake til fergen for vår siste aktivitet. 

Det siste på agendaen for denne jenteturen er en fjelltur, men stoltzen edition. Vi skal nemlig opp en haug med trapper for å se toppen av en vulkano (lenge siden den vulkanen var aktiv, for på toppen er det bare en svær skog der det engang var et hull). Vi kommer oss no opp, og da blir det jo igjen nye bilder, må jo få vist solnedgangen bak oss. Så går vi nedover gatene på leit etter en skikkelig sjømat restaurant (uten NOE kjøtt), og gjett om vi fant, vi fant! En lokal resturant uten en eneste turist i sikte, og null engelsk forståelse, det er ekte glede det. Så jeg får spist en spicy-rå-fisk-nudel-rett, med masse småretter i tillegg. Emna fikk også en hel grillet fisk, så meg og Sanne måtte hjelpe henne å spise den opp, og det var tre godt fornøyde jenter. Her bestemte vi oss også for å være hyggelige, så jeg sendte en melding til ms.grumpy og spurte om hun hadde hatt en fin dag og at vi sikkert kom litt sent hjem, og gjett om hun svarer meg på tysk???? (hun er tysk, men ikke jeg), så er tydelig at hun fortsatt hater oss:) men men, vi drar tilbake til baren vår med den 27-år gamle koreaneren, hvor vi får spille Mario Cart på switchen hans, og han griller marshmallows til oss (aner ikke hvordan, han forsvant og kom tilbake med to marshmallos til hver av oss, vi stiller ikke spørsmål)

Dag 5; Mandag 22.september

Siste dagen, som ikke egentlig er en dag. Kvelden før kommer vi hjem, Sanne og ms.grumpy skal ta samme fly tidlig, mens jeg og Emna flyr litt etter dem. Sanne og ms.grumpy planlegger at de skal ta taxi til flyplassen klokken 06:00 neste morgen (avtalt med minimalt bruk av ord), men jeg og Emna våkner til at Sanne sender oss meldinger om at hun hadde våknet av siste alarm 10 på 6, og at ms.grumpy var fullt påkledd med bagasjen i døren. Vi alle er 100% sikker på at hun hadde forlatt Sanne om hun ikke hadde våknet, helt sinnsyke tilstander altså. Så tiden flyr mens vi får disse meldingene av Sanne, så plutselig er jeg og Emna forsinket, vi hiver oss i en taxi og rekker akkurat flyet. Sett bort ifra ms.grumpy, at tre av oss nesten mistet flyet, så koste vi oss som bare f*** på vår første tur denne utvekslingen.

Ble litt mye her altså, men dere måtte får høre historien om ms.grumpy, og alt det andre. Har vært stille fra meg, men jeg er tilbake, gled dere til neste kapittel som er min og Sannes tur til Busan (hvor jeg nå befinner meg).

Kyss og Klem - Soraya