Hva skjer, verden? Hvorfor er det å dokumentere seg selv blitt en godt betalt jobb? Hvor blir det av fokuset på hverandre og løfte mennesker opp? Hvorfor fokuserers det stort sett på utseendet, ferier, opplevelser og ting som ikke er inspirerende for folk flest? Hvorfor er en person full av botox som poster sminkevidoer det nye idealet? Hvor blir det av samtalen, de gode ideene, empati, mennesket?
Nei. Dette er herved en antiblogg, jeg dedikerer den kun til filosofi og for mennesker. Ikke barbier. Om du er en barbie har jeg all respekt for deg, men denne bloggen skal ikke ha et eneste bilde av meg selv eller en strand. Når, om, jeg får se en strand skal jeg nyte den, ikke være opptatt av å ta tusen bilder. Jeg velger å leve. Ikke dokumenetere alt hele tiden. Det må være utrolig slitsomt.
Så. Jeg erklærer meg herved som en antiblogger, i motsetning til resten. Jeg bryr meg ikke så mye om folk leser det jeg skriver. Og det jeg skriver er rett og slett filosofi. Tanker. Ideer. Ikke nødvendigvis meninger, men jeg er veldig flink til å tenke. Litt for flink, noe som gjør at jeg sjelden sover. Og DA kommer det mye rart frem. Så ta det med en klype salt, en god dose ironi og litt latter kanskje, av og til. Verden er av og til så latterlig, så vond... Men jeg velger å leve, ikke overleve. Og jeg har en tendens til å le når folk glir på isen, og så hjelpe dem opp. Så ja... Ta det som det er.
