Ufiltrert
Jeg leste akkurat en artikkel i en av avisene våres angående bruk av filter i sosiale medier.
Debatten var om bruk av filter forsterker press på å se perfekt ut og lager urealistiske forventninger til egen kropp og utseende. Svaret er ja. Selvfølgelig er ingen perfekte, men et lite filter som hvisker ut linjene kan skape et slags bilde av hva vi på en eller annen måte annser som en bedre utgave av et menneske.
Vi liker oss best selv retursjert, og gjerne andre også. Hvem hadde bedt om å få se porene på noen vi ser opp til? Hvem vil, i et nærbilde, se at kjendisdama har dun i ansiktet? Hvem vil se noe annet av perfekthet? Vi elsker symmetri og hva andre rundt oss liker. Og der er det ikke plass til detaljer som ikke er glattet ut. Alt skal være perfekt, perfekt, perfekt.
Men... virkeligheten er jo ikke det. Ingen er falske, vi er ekte. Så hvordan “løse” dette?
Filter, of course.
Så vi er ikke lenger autentiske. Vi filterere oss selv for å bli bedre likt. Selv kjendiser annerkjenner at de ikke er perfekte. Eller, det var dumt sagt av meg. Jeg tror det er få mennesker som får så mye hat for utseende som en som står i mediets søkelys, og ofte opererer de seg eller forandrer på utseendet for å bli et “bedre” ideal. Bedre? Vi streber etter yttereste perfeksjon, og det er faktisk umulig å oppnå. But try, we will. Så filter må til.
Vi mister ekteheten. Sannheten. Vi viser bare frem det beste av oss, og selv der bruker vi filter. En solnedgang ser fantastisk ut i øyeblikket, og da snappes det et bilde. Men den kunne jo kanskje sett ENDA bedre ut, så da må vi jo legge til et par filter. Å nei, det var noen uønskede objekter eller mennesker foran solnedgangen det ble tatt bilde av- det må fikses på. Og før du får sukk for deg så har solen gått ned. Men, du har noen fine bilder igjen av den da.
Eller... du har noen redigerte bilder av hva som en gang var en ekte solnedgang.
Øyeblikket er borte. Mennesket er filtrert. Og mennesket er, opprinnelig, uten filter. Av en eller annen grunn liker vi ikke dette. Så vi prøver “sminke” virkeligheten. Sminke den slik at vi glemmer hva som er ekte og ser opp til umulige idealer. En falsk gud. En falsk virkelighet.
Derfor vil jeg dele dette bildet. Jeg slo opp oppskrift på sunne rundstykker, og resultatet ble ikke helt “idealt” synsmessig. Men det er så mange som poster bilder av det de baker som ser “perfekt” ut, men verden er ikke perfekt. De var ihvertfall sunne, og de smakte ok. Tror jeg. Har ikke hatt smak og luktesans siden før nyttår. Men de er ekte, ufiltrert og sånn som de er. Og de er perfekte!
Og det er du også! Jeg også. Vi er alle perfekte. Vi er alle mennesker, og vi er alle som vi er.
Helt perfekte sånn som vi ser ut. Det er innmaten som teller, tross alt.
Og om den er god, da er det ikke mer å be om.
Ha en fantastisk uke =)
