Fest, pest og kolera
De siste årene har være interessante, for å si det mildt. Pandemi, inflasjon, krig, sosial distansering, demokratier i forfall, klimaforandringer, naturkatastrofer, krenking og kamp for å bli godtatt for den en er. Muligheten til å utfolde seg som menneske, men ikke uten motgang fra samfunnet. Enten det er snakk om etnesitet, kjønn, legning, psykisk sykdom, fysisk sykdom, alder eller væremåte. Det er ikke lett å være perfekt nok til å ikke møte fordommer. Det er ikke lett å bli inkludert på alle arenaer. Sånn har det alltid vært, men de siste årene har hatt mange andre utfordringer i tillegg. Så det baller seg på av bekymringer og frykt. Og det blir IKKE bedre av sosiale medier og nyhetsbilde mediene bruker. Dette var nemlig overskriften i Dagbladet. Jeg satte nesten appelsinjuicen i halsen. Nå får vi PEST også!?!?!
Egentlig så har jeg ilagt meg selvpåført nyhetsblackout, rett og slett for min egen psykiske helses skyld. Nyheten er preget av angst, krig, sykdom, elendighet og... nakenhet.. av en eller annen grunn. Jeg scroller igjennom de største avisene vi har som fortsatt er gratis, og det er: Krig. Økonomi. Pupper. Sykdom. Ulykker. “Hvordan se bra ut naken”. Naturkatastrofer. Feildiagnoser. Penisstørrelser. Og sånn fortsetter det. Jeg savner flere av de gode artiklene, ikke bare skremselspropaganda og nakenhet. Det er ikke sunt. Jeg blir bare engselig og frustrert av hele nyhetsbildet som det opereres med. Alas, selvpåført nyhetsblackout til jeg dessverre sprekker og går inn på en avis. Og nå er jeg redd for pest i tillegg. Sukk.
Jeg gikk nå inn på denne artikkelen som jeg tok bilde av. Det handlet om at franskmenn hadde mye søppel i gatene pga streik og at de var redd for rotter som kom til og kunne spre sykdommer. Det var altså ikke snakk om påvist pest, denne gangen. Det var en som ble intervjuet som sa at var bekymret for at det KUNNE komme en pest fra rottene. Så kanskje overskriften var litt overdrevet.
Det var altså ingen grunn til panikk, egentlig. Men jeg må si at det satte en støkk i meg og økte pulsen min. Så sånn sett, har du noe du skal gjøre, kan en jo alltids logge på nyhetene og få en brå oppvåkning. Eneste er at en sitter noe skjelvende og engstelig tilbake etterpå, men det går fort over om du blar litt lenger ned, forbi en gif av noen som suger ut ørevokst, og kan lese: “Tok av undertøyet, fikk sjokk”. Tror jeg. Jeg har ikke + abonnement, så for å være helt ærlig vet jeg ikke hva slags morbiditeter som fantes under undertøyet til noen denne gangen.
Nei. Jeg får gå tilbake til steinalderen igjen og unngår nyheter en stund til. Helt til jeg ikke klarer motstå fristelsen, det skjer ca en gang i uken. Rekorden er to uker. Det interessante er at det egentlig ikke har skjedd noe nevneverdig som anngår meg direkte i løpet av denne syklusen.
Og jeg får dessverre ikke gjort noe med all elendigheten som skjer rundt om kring, annet enn å bli lei meg, engstelig, frustrert og smågal. Det er ikke sunt i lengden. Så, off I go, or log.
Vi ses igjen, nyheter, men akkurat nå skal jeg lage mat. Det er ihvertfall sunt for meg!
Jeg skal fokusere på det positive. Fest, ikke pest. Ihvertfall i en uke til i første omgang.
Og hvorfor mediene er så fullt av dystopiske overskrifter? Var det like ille for ti år siden? Var nyhetsbildet farget av panikk hver dag? Eller handler det nå mer om at vi er i nedgangstider og påvirket av dette? Om det er paniske tilstander vil forbrukere, mennesker, konsumere mer. Det vil booste økonomien, selv om den nå er anspent. Det kan hjelpe å skape et inntrykk av at verden går til bikkjene. Det vil få oss til å investere i fremtiden og nåtiden. Nødlager? Hytte på fjellet? Rent vann? Doruller?
Investering i fremtiden, og nåtiden, rett og slett. For begge deler virker ganske uforutsigbart.
Og mediene roper: løp og kjøøøøøp rent vann, sykdomstester, jod og annet for å holde deg i livet i disse usikre tidene. Eller, ihvertfall øker panikken konsumet i befolkningen. Selv om alle har mindre råd- det må konsumeres for å få bukt med inflasjon, krig og sykdom. Vi regulerer oss selv der, på en måte.
Når jeg så denne «pest» overskriften lurte jeg litt på om jeg skulle flytte til en øde øy- heldigvis var det ikke en reell trussel, enda, så jeg velger bli boende her en stund til. Og den 3 liters dunken på buttan med "ikke-kran-vann" på butikken fikk stå. Enn så lenge. Jeg nekter å gå i panikkmodus! Det finnes fortsatt rent vann – enn så lenge.
Jeg lever. Enn så lenge, og på tross av at mediene prøver svartmale alt. Og verden går ikke under. Enda, og kanskje aldri, ihvertfall ikke i nærmeste fremtid. Og at jeg kjøper ekstra doruller, det har ingenting å si for min fremtid. Faktisk. Så panikk er teit. Rett og slett. Unødvendig, farlig og tapper en både fysisk og fysisk- og i det lange løp, om verden skulle gå til bikkjene, så har jeg ihverfall ikke levd et helt liv i frykt. Jeg kan si: istedenfor å kjøpe jod tabletter, som i teorien kan hjelpe mot radioaktivt avfall, eller gjemt meg i en bunkers... Jeg er. Og det vil jeg fortsette med. Og jeg vil være lykkelig.
Jeg vil, derfor er jeg. Og det finnes håp, empati og noe mer enn overlevelse. Det handler om å bry seg. Og det handler om å leve, ikke overleve.
Fest, ikke pest, om du ikke får gjort noe med det.
