This is propaganda
Det er en sang av Briskeby som sitter litt fast i hodet mitt. Jeg husker ikke så mye av teksten, faktiske ingenting. Jeg hørte den derimot, og det det satte hodet mitt i tankemodus.
Hva er propaganda?
Det tidligste minnet jeg har om propaganda er dessverre fra 2. verdenskrig. Joseph Goebbels var propagandaminister under nazityskland. Og det handlet om å påvirke mennesker i en bestemt retning. En retning, som i Tyskland på den tiden, handlet om deres sysnpunkt. Goebbels sin oppgave var ikke å svaie bare egen befolkining, men alle andres meninger. Dog, uten medier,- det strakte seg ikke så langt ut. Det var lokal propaganda, for det meste. Så..
Idag.... Jeg bare sukker. Da jeg vokste opp fikk vi beskjed om å tvile på Wikipeida. Hva som skjer nå- hvem skal du tro på? Hva er fakta? Og om ikke fakta... hva er riktig?
En ting er fake news, en annen ting er ekte nyheter, men noe som skurrer. En sitter, etter å ha lest en artikkel som er "bevist" sann og tenker - VIRKELIG? Er det bevist at valget i USA var feil? Brukes det mer isolasjon i norske fengsler enn godt skal være blandt fanger? Kan man gi til veldedighet til "fattige" land uten å møte korrupsjon- hjelper det ofrene eller forer det korrupt statsmakt med mer? Kan du gi til en tigger på gaten? Er verden grusom? Er alt "fake"? Er totalitære stater på vei opp? Hva med menneskerettigheter? Dødsstraff? Beveger vi oss videre? Demokrati, likhet, frihet?
Hva skjer. Hvor er vi på vei? Hva er virkelig?
En ting jeg misliker er å straffe mennesker for de feilene de gjør for å overleve. Kutt av en arm for å stjele et brød. Nei. Gi en mann en fisk og han har noe å spise, lær han å fiske og han kan leve.
Mennesker vil gjøre feil, hele tiden- alltid.. Sånn er det bare. Å få oss til å leve med hverandre, det er en kamp. Å leve er en kamp. Jo bedre samfunnet tilrettelegger premissene, jo større muligheter finnes det for å leve. Dog, det er fortsatt bare en mulighet. Og da må det sosiale felleskapet kicke inn. Vi MÅ bry oss om vår neste, selv om vår neste er annerledes. Rar. Vi må ta av oss litt av vår rustning og si:
"Jeg ser deg.". Og vi kan ikke stoppe der. Vi må alltid se til vår neste, som den der Jesusen sa.
Jeg er ikke noe stor tilhenger av religion. Men det å se sin neste, et annet menneske. Det er så viktig.
DET er så viktig. Vi er alle bare ufrivillige passasjerer på jordkloden. Vi må gjøre alt vi kan for å redde den, men også hverandre. Og det er ingen overordent makt som passer på oss. Det er bare oss mennesker. Og vi er istand til å bry oss.
Og empati, ønsker og håp for seg selv og sine medmennesker- det er alt som betyr noe.
