Jeg skrev denne tingen tidligere. Jeg var frustrert over internett og "menneskene" jeg møtte der. Ler litt, nå i ettertid hvor jeg føler meg mindre sønvløs. Poenget om hvem en møter, hvor og hvorfor er jo alltid noe å vurdere, så jeg poster den. Livet er kort, grublerier er for alltid.
"Så sitter jeg her, klokken nærmer seg 6. Om morgenen. Ugudelig tidspunkt å gjøre noe som helst. Men jeg har noen vondter, så jeg våkner ofte av disse. Jeg prøvde spille spill, lese og alt for å distrahere meg fra tankekjør og smerter. Logget på en chattekanal- de eksisterer jo fortsatt idag og kanskje kan jeg møte andre med samme søvnløse problem. Neeeeei... Ingen var aktive og de som var det spurte asl- alder, kjønn, bosted.
Forrige gang jeg hørte det var når jeg var 11 og chattet for første gang. Og da var det faktisk ganske uskyldig, som oftest.
Men, jeg dømmer ingen. Kanskje ville ikke vedkommende prate med en en unge som eller noen som ikke en sannsynligvis ikke har noe til felles med. Så jeg sa min alder, kjønn og neste kommentar var- vil du møtes. Neeeeeei. Jeg vil bare prate om vær, vind og serier- hva som helst. Og jeg vil ikke møte deg, random person på internett.
Jeg mistet litt mer tro på menneskeheten der.
Å prate med random mennesker, direkte på nettet... nei. Bare nei. Det funker ikke. Hvorfor? Jeg er meg selv, sier jeg bare vil prate med noen om hva som helst. Men ikke fysisk kontakt. Et kjønnsøytralt navn fører til “asl” spørsmålet. Men jeg vil jo bare prate litt om vær, vind og alt som skjer. Alt som er viktig, eller ikke. Noe. Ikke alder, kjønn og bosted. Jeg kjønte fort det var en felle. Men ja, klokken er slagen, for tidlig? Kanskje dukker det opp en sammenhengende menneske etter klokken ti? Ikke klokken seks om morgenen. Kanskje. Bare... slutt å spør meg om asl. Hvem bryr seg? Jeg er her for å prate, ikke date. Hva skjedde der? Er det noen MENNESKER i chatterom idag som ønsker en samtale? Jeg tror jeg har gått glipp av forandringen som skjedde der. Det virker ikke som noen ønsker en dialog.
Så... Det mest hysterisk morsomme var nå jeg søkte på "chat" i google, før jeg i det hele tatt fikk muligheten til å kommunisere med noen. Det er det bildet er hentet fra.
Det er derfor jeg nå skriver her istedenfor å chatte. Men om jeg ikke kan chatte med andre mennesker, kanskje jeg skal prøve skattetaten.
De vet allerede min ASL. Men jeg kommer ikke til å prøve igjen.
Internett er... teit. Det samme er mennesker. Og før AI tar over så er det mennesker bak hver kommentar. ASL er bare så... Nope. Hva skjer? Og hva om det ikke er mennesker bak kommentarene, men en AI? Kan du lenger vite om du prater med en fysisk person? De er isåfall veldig dårlig til å få seg random venner. ASL? Please. Suck it. Og om det er et ekte menneske.
Suck it.
Hva jeg enn prater med så er det bare teit, disse tilfeldige samtalene. Jeg håper nesten det er en bot jeg har en "samtale" med, men dessverre tror jeg det trolig et desperate mennesker. Det er ikke sånn når man ser et annet menneske. Og igjen, kanskje er det mer mennesker på et bedre tidspunkt enn kl 6 om morgenen? Men det var jo mennesker jeg pratet med og prøvde ha en god samtale med, men "de" var bare interessert i kjønn, alder og bosted- så vi kunne møtes. NEI.
Ah. Jeg fikk ikke pratet med noen i natt. Og det jeg pratet med virket ikke helt de var på samme bølgelengde for noe som helst. Samtale- helt ut. Hva enn "chat" defineres som lenger, jeg gir det her en minus score.
Jeg fikk skrevet dette, derimot. Mistet litt tro på menneskeheten, lurt på hva folk egentlig mener med ASL og tvilt litt på mine sosiale skills. Koselige tider. Fun times. Og jeg gidder ikke prøve internett igjen for noe som helst sosialt videre nå. Chatting er utdatert. Facebook er enda verre. Nei. Helt ute dette chattefenometet jeg vokste opp med. Nå er det vel bedre følge folk på sosiale medier, aldri si noe, det virker som det er det folk gjør? Gi likes og observere andre stort sett. Aldri engasjere, om det ikke er av betydning. Random folk du møter- svaret er nei.
"Passivitet er bedre enn agressivitet. Faktisk prøv å ikke bry deg om andre i en negativ forstand . Aksepter at andre er der, men ikke bli en sånn stalker eller desperat opptatt av de du møter på en random chattekanal..." Jeg måtte klikke ignore for mange ganger, det var så mye ufint som poppet opp i private chatter jeg ikke engasjerte i. Dette var min lille beskjed til de jeg møtte der- Dont do it!
Det er så tilfeldig, de en møter på nettet. og de fleste der, etter denne søvnløse natten, er.. ja.. mennesker? Jeg så ikke mye mennesker av de som tok kontakt. Og ingen var interessert i å prate om det fine været, serier eller noe som helst.
Nei. Jeg gir opp menneskheten på internett. Foreløbig. Det er ok, fordi vi er ikke statistikk, tall eller algoritmer. Det er mennesker der ute, er det ikke? Selv om vi alltid prøver putte mennesker inn i skjemaer og sånne ting. Når du går til legen får du ofte spørsmålet om hvor vondt du har det fra 1 til 10, og svaret er.. au?
Nei, vi er og vi passer ikke alltid inn i noen boks. Det er ingen kunstelig intelligens som prater med oss, det er faktiske mennesker, stortsett, som svarer deg? Kanskje kan jeg ha lært at den eneste boksen er folk på random chattecanaler tidlig om morgen/sent kveld.? Og det er en pandoras eske ingen vil åpne. De du møter der er et stort spørsmålstegn. Is this real life or just a fantasy... "
Jeg skrev dette innlegget for meg selv for noen måneder siden. Jeg hadde en ny søvnløs natt igår. Jeg prøvde en chat tjeneste. Møtte på samme dilemma som skrevet over. Ville skrive om det, og så fant ut jeg allerede hadde gjort det. Jeg må lære av mine feil her. Jeg ble bare sittende med en følelse av tomhet og uro. Rar kombinasjon.
Og meningen med alt vi prøver og gjør? Mitt store filosofiske dilemma for tiden...
Vi er. Derfor er vi. Ikke internett. Og hva man møter der? Spiller det noen rolle? Hvorfor bry seg? Der eller her? Livet handler om å leve, ikke overleve- om man har muligheten. Livet er kort, mulighetene er mange. Grip dagen. For imorgen kommer bare kanskje. Aldri skad noe, om du har valget, men lev. Så godt du kan.
Lev, ikke overlev. Og ikke gå på internett for å prate med noen etter klokken er slagen. Brent barn skyr ilden eller blir ekstra crispy.
Også går jeg i samme felle om en måneds tid, prøver å finne mennesker å prate med på internett og blir like skuffet hver gang. Rinse and repeat. Jeg må huske å prøve skattetaten neste gang. Det kan ikke bli verre ann å prate med seg selv eller random mennesker.
Jesus christ superstar.
Ønsker alle en nydelig helg!
