Bortsett fra han (?) som for rundt 1700 år siden risset sine runer inn i Tunesteinen har ikke Tune fostret mange billedhoggere av nasjonalt eller internasjonalt format. Men en som virkelig har gjort seg bemerket med sin kunst er Kåre Orud, født som Kåre Villiam Ellefsen Orud, født på Rød, Hafslundsøy den 12. juli 1914. Det imidlertid IKKE mange vet er at han hadde en sambygding som sto modell for hans himmelstrebende kvinneskikkelse «Sarpsborgpiken» som pryder kaiområdet i Sarpsborgs danske vennskapsby Struer. Vi snakker om Molly Pedersen.
Kåre Orud debuterte på Høstutstillingen i 1940 med et ungpikehode, som i dag eies av Nasjonalgalleriet. Sin første store oppgave som billedhogger fikk han i 1948, av Sarpsborg kommune. Dette var en takk til den danske byen Struer som rett etter den tyske kapitulasjonen i 1945 sendte en båtlast med matvarer til Sarpsborg. Nærmere bestemt den 22. mai la skuta «Margina» til i Sandesund med 200 tonn mat til sulteforede sarpinger. I detalj besto lasten av 90 tonn poteter, 62 tonn mel og gryn, 16 tonn flesk, 15 tonn brød, 13 tonn smør, 8 tonn egg, 2,5 tonn pølse og 5 tonn som ble kalt «diverse». Slik ble begivenheten beskrevet av avisa «Sarpen»: «Det lyder som et eventyr, men forhåpentlig vil dagen vise, at det likevel er den deiligste virkelighet. Det blir nok byens husmødre som i første rekke og sterkest kommer til å føle gleden over dette ekstratilskudd til de daglige rasjoner, for i den siste tiden har det å skaffe mat hver dag virkelig vært noe av et problem. Men alle får vi jo godt av gaven og alle kommer vi til å velsigne det danske hjertelaget. De kommunale myndigheter vil naturligvis gjøre hvad gjøres kan for å vise de danske givere vår bys takknemlighet.»
Jubileumsfest
Brygga i Sandesund var tettpakket med folk da «Margina» la til kai, og den synlige takken kom altså til uttrykk i form av Kåre Oruds bronseskulptur «Sarpsborgpiken». At skulpturen ble og fortsatt blir satt stor pris på, kom bl.a. til uttrykk 50 år senere da Struer inviterte sine nordiske vennskapsbyer til jubileum for avdukingen. Undertegnede var så heldig å få være med på denne spesielle begivenheten, og traff der Kåre Oruds sønn Olav, som var invitert i sin fars sted. På det tidspunkt var Kåre Orud svært syk, og han døde kort tid etter.
Under denne festen ble det nevnt noe om hvor Kåre Orud hadde fått sin «sarpsborgpike» fra, og ved en runde på nettet kom jeg over et lite dansk hefte som er viet historien om skulpturen og Molly Pedersen.
Spesiell gravstein
Molly het egentlig Elnor Malvine Syversen, født 22. mars 1913, konfirmert i Sarpsborg 4. desember 1927. Hennes foreldre var Theodor Syversen, født 1885, død 10. september 1952 og Anna Mathilde, født Johannessen, født 1888, død 1973. I følge digitalarkivet ble de viet i Tune i 1909.
Elnor Marie, som endret navnet til Molly, kom til Danmark i 1950 og ble gift med Peder Emil Pedersen den 4. september 1951. Vielsen fant for øvrig sted i Uranienborg kirke i Oslo. I Danmark drev de gården «Hedegård» i Skjærk ved Aulum. Her får de i 1957 datteren Marian.
Etter noen år i «Hedegård» flytter paret til Holstebro. Molly døde i 1983, mens Peder levde helt fram til 2007. De er gravlagt på Vind kirkegård, i Peders fødesogn. Gravsteinen prydes av en figur som forestiller «Sarpsborgpiken» og Molly har denne tittelen på steinen.
Hushjelp i Sarpsborg
Hvorfor ble det Danmark for Molly fra Sarpsborg? Svaret finner vi i et brev fra den danske slektsdatabasen. En slektning skriver i brevet til Mollys barnebarn at hun besøkte gården i Danmark der hun fikk vite at Molly hadde vært hushjelp hos en konsul i Sarpsborg, som var ingeniør ved Borregaard. Hun hadde følge med en gutt fra byen, men det ble slutt og hun flyttet til Oslo. Der traff hun ei dansk jente som het Agnes, og sammen dro til Danmark hvor de fikk jobb på samme sted. Molly traff broren til Agnes, og det var Peder Emil Pedersen.
For å gjøre et kort hopp tilbake til skipet «Margina», skal familien Pedersen ha vært aktive i forbindelse med innsamlingen av mat.
Var Molly virkelig modellen?
Noe konkret bevis for at Molly Pedersen var Kåre Oruds modell for «Sarpsborgpiken» finnes ikke, men Oruds sønn Olav finner det svært sannsynlig. «Mye taler for at hun kan være modellen, eller i hvertfall en av modellene. Å lage et såpass stort monument krever et omfattende arbeid gjennom flere stadier, fra den første vage ideen som kunstneren måprøve å rable ned på skisseblokken, arbeidet med komposisjonen og inngående anatomistudier, før monumentet står på plass. At de har kjent hverandre er ganske sikkert. Modellen arbeidet i nærheten av Kunstakademiet i Oslo hvor min far var student da han laget portrettet, og at de omgikkes stadig. Fotografiene av Molly Pedersen viser en vakker kvinne, portrettbystene han laget viser også en vakker kvinne. At han senere har villet bruke samme modell i en ny oppgave, «Sarpsborgpiken», er også meget sannsynlig. Portrettet finnes i to utgaver – i bronse som tilhører Nasjonalgalleriet og i marmor som jeg selv har. Under bronsehodet står tittelen Eva. Det kommer av at Nasjonalgalleriet har trodd at det var et portrett av min mor, Eva Koller Orud. Dette ble benektet av både min far og min mor. Hun måtte samtidig beklage dette da hun gjerne ville vært modell for et så vakkert portrett. Hun var tydelig sjalu», forteller Olav Orud spøkefullt. Han er også billedhogger, som sin far Kåre.
Dette bildet og bildet på toppen av artikkelen, er begge tatt av undertegnede, Erling Bakken.
Kilder: «Sarpsborg bys historie», Heftet «Sarpsborgpigen – til danske hjem reist av Sarpsborg by 1948» og artikler fra avisa «Sarpen»,
