22.07.2019, 11:11
Kronprins Olav ankommer Sarpsborg stasjon for å delta i avdukingen av bautaen på Roald Amundsens fødested, "Tomta".
Det kom ikke som noe sjokk på de rundt 10.000 frammøtte på «Tomta» i Borge at hedersgjesten ikke var til stede da den store bautasteinen til ære for ham skulle avdukes søndag den 16. desember 1928. Nyheten om polarheltens død i isødet var spredt over hele verden flere måneder tidligere. Men det var planlagt at Roald Engelbregt Gravning Amundsen selv skulle være til stede ved den store begivenheten på stedet hvor han ble født den 16. juli 1872.
Med Espen Sandbergs film «Amundsen», holdes historien om polarhelten i live. Sarpsborg har også en liten flik av denne, selv om den utspiller seg noen måneder etter Roald Amundsens død. Det var den 18. juni 1928 verden fikk det aller siste livstegnet fra Amundsen. Med luftskipet «Norge» passerte han den geografiske nordpol den 12. mai 1926 klokka 2.20. Luftskipet var tegnet og bygget av den italienske ingeniøren Umberto Nobile. Han førte «Norge» fra Roma til Kings Bay der Amundsens besetning på 16 mann overtok. Etter suksessen med turen over polpunktet, oppsto det sterkt uenighet mellom Nobile og Amundsen – om hvem som egentlige skulle ha æren. Året etter organiserte Nobile en egen ekspedisjon mot nord med sitt nye luftskip, «Italia». Det havarerte, og en stor internasjonal redningsaksjon begynte. Amundsen var blant dem som ville lete etter eventuelle overlevende. Han fikk båtflyet «Latham» til disposisjon fra den franske staten, og den 18 juni 1828 løftet flyet fra Tromsø med retning et punkt i nord som han hadde fått radiokontakt fra, noe som viste at noen hadde overlevd i Nobile-ekspedisjonen. Med seks mann ombord i flyet pluss ekstra drivstoff, proviant og annet utstyr, ble flyet overlesset og havarerte nær Bjørnøya. Sent på høsten drev noen vrakrester i land, og alt håp om å finne noen i liver var dermed ute.
Regjeringen bestemte at den 14. desember, «Sydpoldagen», skulle være minnedag for Roald Amundsen. Over hele landet ringte kirkeklokkene, og klokka 12 var det to minutters stillhet. I Universitetets aula holdt Fridtjof Nansen minnetalen samme dag.
En aldri så liten digresjon: Roald Amundsen ble valgt til Norsk Aero Klubbs første formann ved stiftelsen den 3. mai 1928, og han rakk ett styremøte før han møtte døden i Ishavet.
Begivenhetene i Ishavet måtte naturlig nok ha satt sitt preg på begivenheten på «Tomta» i Borge, der altså Amundsen selv skulle ha vært til stede. Det ble holdt minnetale i stedet for en hyllest-tale direkte til hedersgjesten. Talen ble holdt av Aftenpostens redaktør, Nils Frøis Frøisland, og selve avduking ble foretatt av kronprins Olav.
Det er verdt å bruke noen ord på Frøisland. Han var kjent krigsreporter fra den første verdenskrigen, og for de mange foredragene om sine opplevelser. Det var hans fortjeneste at A-magasinet så dagens lys i 1926. Han var det som først fortalte Sigrid Undset at hun hadde fått Nobels litteraturpris i 1928. Hans datter, Anne-Marie, var antikvitetshandler og kunstner, og gift med maleren Jakob Weidemann. Sønnen Helge var Milorg-mann og ble skutt i slaget ved Havn gård i Sel den 29. mars 1945.
Roald Amundsen fødested «Tomta» var sterkt knyttet til Sarpsborg, og de alle fleste frammøtte under avdukingen var sarpinger. Det var da også i havna i Sandesund Amundsen-familien hadde sine mange seilskuter.
Vi vet en god del om begivenhetene denne dagen i desember 1928. Etter at kronprinsen ble høytidelig tatt imot på Sarpsborg stasjon, gikk turen videre til «Tomta» der den store bautasteinen sto der dekket av et norsk flagg og ventet på den kongelige avdukingen. Olav ankom klokka 13 og «Kongesangen» ble framført av Fagforeningenes mannskor, Sarpsborg, dirigert av Arnt Bergby. Velkomsttalen ble holdt av arbeidskomiteens formann, Harald Molteberg. Etter at kronprinsen og redaktøren hadde gjort sitt, ble programmet avsluttet med Oscar Borgs «Nordpolsmarsj» og «Fedrelandssalmen» framført av 1.divisjons musikkorps.
Selve minnefesten ble holdt i Verdensteatret fra klokka 18. Den ble åpnet med «Roald Amundsens Marsj» og åpningstale ved Bjarne Dietz, pådriver for stiftelsen av Østfold historielag og senere redaktør i Halden Arbeiderblad. Kristoffer Ihle sang Griegs «Norrønafolket» og sangkoret «Varden» avsluttet det hele med tre sangnumre, og dirigent var nok en gang Arnt Bergby.
Folk klatret opp i trærne for å se bedre.
