23.08.2019, 16:35
Tordenskjold anfaller! Tordenskjold anfaller! Skrekkslagne rop slo fra husvegg til husvegg i de trange gatene på Laholmen. Vi skriver 19. juli 1717, byen er Strömstad og den store sjøhelten i den dansk/norske marinen vil snart gå på sitt store nederlag. Innbyggernes angst hadde kanskje ikke vært så stor dersom de hadde visst at det svenske forsvaret hadde rukket å forberede seg på angrepet. Tordenskjold fikk merke at også han var prisgitt vær og vind med sine seilskuter.
Kart over Strömstads befestninger.
Bare ett år tidligere forsterket den 25 år gamle Peter Wessel Tordenskjold sitt rykte som nær sagt uovervinnelig da han «i sjøen sprang og kulene omkring ham sang» i den smale og grunne Dynekilen. Slaget i Dynekilen står som en av de største militære begivenhetene i norsk historie, men om det er riktig å kalle det for «Norges redning» kan være å ta i. Det kan også ha vært en unnskyldning for Karl XII til å trekke seg ut av et mislykket felttog. De svenske tapene er heller ikke kjent, men det skal ha vært et stort antall skip, av disse gikk 44 krigsfartøy tapt. Det aller verste for den svenske hæren var imidlertid at de mistet lasten som bl.a. inneholdt hele krigerkongens artilleri. Tordenskjolds tap ble 19 døde og 57 sårede.
I juli 1717 henvendte han seg direkte til sin øverste herre, kong Frederik IV, med en henstilling om å ødelegge forsvarsverkene som var bygd opp i Strömstad. Han påsto at svenskene forberedte et angrep på Norge med 30.000 mann med base i grensebyen. Men det skulle ikke bli lett for sjøhelten fra Trondheim. For det første ligger Strömstad i bunnen av en fjord med holmer og skjær som kunne hindre innseiling av fiendtlige skip. For det andre ble det svenske forsvaret ledet av generalmajor Johan Hiertta, en erfaren soldat som bl.a. hadde overlevd krigshandlingene ved Poltava, og sist, men ikke minst kunne Laholmen forsvare byen med sine 14 kanoner og en 200 punds morter. Også inne på land var det kanonbatterier. I mannskaper utgjorde det svenske forsvaret 1.800 mann.
Ble hindret av motvind
Tordenskjold var på sin side sterkt rustet, i alle fall i utgangspunktet. Den 14. juli forlot han Fredrikstad med «Laaland», «Arca Noæ» og «Hjelperen», hvert skip bestykket med 50 kanoner, og i tillegg ni galeier og mindre båter. Med alt dette til hjelp var hans plan å ødelegge transportskip og magasiner som måtte befinne seg i Strömstad. Men han største fiende ble motvinden. Den hindret hans skip så mye at svenskene rakk å komme seg i bedre forsvarsstillinger.
Modell av Tordenskiolds linjeskip. På Laholmen er denne steinen reist til minne om slaget den 19. juli 1717.
Han valgte likevel å fortsette angrepet. Litt før midnatt den 18. juli seilte «Arca Noæ» og to galeier inn mellom Furholmen og Björkholm og bombardementet av byen skulle begynne. Klokka 06.30 var linjeskipene endelig kommet i posisjon og det virket som om kanonaden fra festningen «Carolus» på Laholmen avtok. Da bestemte Tordenskjold seg for å seile galeiene opp til Laholmen og sette i land 600 mann for å gjøre helt slutt på ildgivningen fra «Carolus». Selv ledet han angrepet fra en av disse galeiene. Et annet skip skulle angripe fra den andre siden. De ble imidlertid møtt av rasende og desperate svenske soldater, samtidig som de angripende soldatene fikk føle de dødelige kanonsalvene. Tordenskjold selv var blant de sårede. Han ble truffet i en skulder og et lår, ført over i ei jolle og rodd over til linjeskipet «Laaland». Tapene fra slaget, som endte i retrett av angriperne fra sjøsiden, var 96 døde og 246 på dansk/norsk side, mens det ble 19 døde og 173 sårede på svensk side. At angrepet ble mislykket skyldtes flere ting: Motvinden som forsinket overraskelsesmomentet, et for tidlig angrep på Laholmen og mangel på ledelse da Tordenskjold ble såret.
Befestninger på Korpeberget
På høyden på østsiden av Strömstad får du, foruten an flott utsikt over byen og skjærgården, et lite gløtt tilbake på byens dramatiske historie. Oppe på Korpeberget er det satt opp en informasjonstavle der en forsvarsmur ble bygd etter Tordenskjolds vellykkede angrep i Dynekilen som saboterte Karl XIIs første forsøk på å invadere Norge. Muren skulle, på kongens ordre, også beskytte forsyningene hans hær ville trenge til det som kjent ble det endelige og for kongen dødelige angrepet på Fredriksten festning. Det var ikke småtterier hans 30.000 mann ville trenge for et halvt års opphold i Strömstad. Fra hele Sverige ble det fraktet bl.a. 40.000 tønner havre, 30.000 tønner annet korn, 180.000 tønner halm til hestene og et helt bryggeri som skulle dekke hærens behov for 600 tønner øl pr. dag.
I dag er det bare noen ytterst få rester igjen av muren, skjult i gress og kratt. Steinene ble etter hvert brukt til husbygging og opparbeidelse av brygger og gater i byen.
På toppen av Korpeberget finnes enda et minne fra ufredsår – en mengde digre betongklosser som skulle hindre en eventuell invasjon under andre verdenskrig.
På Korpeberget ble det bygd et vern som skulle være til hinder for et eventuelt angrep mot Strömstad under andre verdenskrig. Her ble også beskyttelsesmuren bygd etter nederlaget ved Dynekilen. (Foto: Erling Bakken).
Blant kildene: Frode Lindgjerdet, Forsvarets museer.
