Naxos 2026 - "Forandring fryder", eller....?

Torsdag kveld 11. juni 2026

Vi sitter på verandaen med hver vår boks iskald Mythos i hånden. Sommerkvelden er fylt av lyder – summing fra restauranten Sergiani, litt gresk musikk i bakgrunnen, og latteren fra vertinna på Studios Panos som prater livlig med gjestene nede i resepsjonen. Det er akkurat slik vi elsker Naxos.

I kveld fikk vi en liten overraskelse; en ny italiensk restaurant! Aperto, som åpnet i juli i fjor i nyoppussede lokaler like oppi gata, og som serverte nydelig mat og vin, blir garantert et sted vi gleder oss til å besøke igjen neste sommer.

For det er ingen tvil: vi skal tilbake. Leiligheten er allerede booket. Etter 14 fantastiske dager er vi ikke i tvil om at det er Panos Studio som gjelder fremover. Vi har storkost oss fra første stund, og i år har vi virkelig fått prikken over i-en med strålende vær – sol fra skyfri himmel hver eneste dag.

I morgen kveld reiser vi videre med hurtigbåt til Santorini, hvor vi får en siste kveld i Hellas før hjemreisen venter – Oslo først, og så den siste etappen hjem til Surnadal.

Som alltid reiser vi hjem med nye bekjentskaper og enda flere fine ferieminner. Naxos skuffer aldri.

Mandag 8. juni 2026

Det er noe helt eget ved å komme tilbake til et sted år etter år. Etter 17 ganger på Naxos kjenner vi både på gleden over det som er nytt – og et lite stikk av vemod over det som er borte.

Vårt faste samlingssted, det kjære «CoffeeShop», er ikke lenger der. Det samme gjelder den italienske restauranten hvor vi har hatt mange gode måltider med god vin. Flere slike treffpunkter i ferien er plutselig blitt historie. Men det fine er jo at selv om stedene forsvinner, består vennskapene mellom oss som treffes her hvert eneste år – og nye møtepunkter dukker opp. Naxos lever videre, bare litt annerledes.

Og forandringene stopper ikke der. Solsengene har nærmest fått en liten revolusjon 😄Fra de enkle, smale variantene hvor ryggen verket etter noen timer i sola, til dagens store, solide tresenger med gode madrasser og myke håndklær. Små detaljer kanskje – men det sier noe om hvordan øya utvikler seg.

Det er også tydelig at flere har oppdaget denne nydelige øya, Naxos er blitt mer internasjonal. Det er liv og røre fra morgen til kveld, med mennesker fra hele verden – men heldigvis fortsatt med den samme lune og gode stemningen.

I går kveld hadde vi en skikkelig hyggelig aften – akkurat slik vi liker det her nede. Kvelden startet med Aperol-forspill på takterrassen vår. Totalt var vi 12 personer – en blanding av nasjonaliteter; norske, svenske og tyske. Stemningen var allerede på topp før vi gikk videre.

Vi fortsatte kvelden med middag på Meltemi, hvor vi ble sittende lenge rundt bordet. Kvelden utviklet seg akkurat slik de beste feriekveldene gjør – med latter, gode samtaler og allsang. Vi var innom det meste; gamle svenske Bellman-viser, klassiske Beatles-låter, og selvfølgelig noen innslag fra Trøndelag med både Vømmøl og andre kjente toner.

Stemningen smittet, og etter hvert ble også nabobordet – fire ungdommer fra Australia – med og sang innimellom. En perfekt Naxos-kveld.

Etter mange år som trofaste gjester på Hotel Asteria, har vi nå funnet et nytt sted vi allerede vet at vi kommer tilbake til: Studio Panos. Her blir man ikke bare tatt imot – man blir sett. Vertinnen Milka er kanskje verdens hyggeligste, og det er nettopp de små overraskelsene som gjør oppholdet helt spesielt. Som når hun plutselig dukker opp med en stor skål ferske aprikoser fra egen hage. Enkelt, ekte og helt uforglemmelig.

Dette er det som er Naxos for oss nå.
En blanding av minner og nye opplevelser. Kjente steder som er borte – og nye favoritter som tar plass. Men først og fremst: følelsen av å komme hjem, selv om alt ikke er helt som før.

Og akkurat derfor reiser vi tilbake. Igjen og igjen. 

Flere bilder kommer......

Mandag 1. juni 2026

Det er på tide å ta seg en tur ut i verden igjen, og da reiser vi like godt til Naxos for 17. gangen siden 2007. Årets blogg har fått tittelen «Forandring fryder», og handler om hvordan både reisen og oppholdet på Naxos inneholder endringer i år, for to tilårskomne damer fra Surnadal.

Første og fremst, Apollo har tatt bort turene til Naxos fra Trondheim lufthavn, og vi må reise fra Oslo.

For det andre: Etter mange trofaste år på Hotel Asteria, har vi funnet et nytt bosted – ettersom hotellet ikke var åpnet da vi ankom. Nå ligger det "nye" etablissementet rett over gata da, heldigvis.....!

Vi starter turen fra Surnadal, fredag ettermiddag kl. 12.30 og første stopp er Otta hos Kinken og Ola, før vi kjører videre til Bente og Aksel på Vinstra. På begge plasser blir vi motatt med stor gjestefrihet, og de serverer som vanlig den beste maten. Vi får med oss finalen i «The Voice» før vi setter kursen mot Gardemoen. 

Mange synes reisen til Naxos er litt lang, med båttur fra Santorini. Men det finnes gode muligheter for båtskyss. Fra flyplassen tar vi oss raskt ned til havna og rekker heldigvis Olympic Champion Jet. Hurtigbåten bruker bare 1 time og 20 minutter til Naxos, med en kort stopp på Ios. Dette er en hurtigbåt, ombord sitter vi godt – og nyter selvsagt årets første Mythos.

Selve båtturen er en opplevelse i seg selv. Her er det ikke snakk om rolige køer og ordnet ombordstigning som hjemme i Norge. Hundrevis av mennesker skal på plass, og vakre og energiske greske menn roper høylytt på et språk ingen av oss forstår – men som sikkert betyr «kom dere om bord, båten går om 5 minutter!», noe den aldri gjør!

Når vi skal gå av båten, er det samme styret, det uler i en alarm, og det ropes sikkert noe som betyr «Nå er vi fremme, vi er kommet til Naxos!». Vi startet da turen kl. 07.00 på Gardemoen, og er framme på Naxos kl. 14.00.

Vi går i land, møter synet av den lille, vakre byen med gamlebyen tronende på toppen, og kjenner det med én gang:

Vi er endelig tilbake!