Turister i eget land - sommer 2026 - Bremanger og Sogn

Noen helger er bare litt finere enn andre. Helga som tok oss fra Surnadal til Bremanger, var akkurat en slik helg!

Turen startet hjemme i Surnadal, med kurs for Bremanger og stor feiring av to spreke 70-åringer. Første stopp ble Vågåmo, der nista måtte luftes. Det er noe eget med mat langs veien. Av en eller annen grunn smaker den alltid litt bedre når man sitter på en rasteplass. Videre gikk turen til Lom, hvor det som vanlig var kø utenfor det berømte bakeriet. Det sier seg selv at vi måtte inn og kjøpe kanelsnurrer og skolebrød. Da vi forlot Lom, så det ut som om enkelte av oss hadde vært ute i et voldsomt snøvær med kokos overalt på genseren. Det er mulig det fortsatt finnes spor av det i bilen.

Deretter ventet vakre Strynefjellet. Uansett hvor mange ganger man kjører denne strekningen, blir man like imponert over vakker natur. Gatene i Stryn sentrum er som vanlig fint pyntet med mye blomster. Vi kjørte videre til Nordfjordeid og hadde en liten stopp på Alti-sentret og deretter gikk siste etappe ut til Bremanger, hvor vertskapet Astrid og Terje tok imot oss med åpne armer. Helgen ble akkurat slik en god helg skal være. Vi feiret to flotte jubilantar sammen med familie, venner, surnadalinger og kjente fra flere kanter av landet. Det ble latter, gode historier og mange minner rundt bordene.

Søndagskvelden fikk en verdig avslutning på idylliske Knutholmen. Sammen med en trivelig gjeng surnadalinger ble det servert fiskemåltid; torsk, lyr og en god dessert, med tilhørende god vin! Kort sagt: Fortreffelig.

Mandag kom altfor fort. Det er alltid litt vemodig å forlate Bremanger. Det er noe med havet, lyset og de gode menneskene som gjør at man allerede begynner å tenke på neste besøk før man er kommet seg av gårde. Ferden gikk videre sørover med første stopp i Balestrand. Mellom fjord, fjell og det ærverdige Kviknes Hotel er det lett å forstå hvorfor så mange turister finner veien hit år etter år, landskapet er som hentet rett fra et postkort.

Senere på dagen kom vi fram til Lærdalsøyri ferie- og fritidspark. Kvelden ble tilbrakt på terrassen med utsikt over fjorden. Solen farget himmelen gyllen mens folk satt ute og nøt sommerkvelden. Kameraet måtte fram for å forevige solnedgangen.

Tirsdagen startet med en liten spasertur i gamle Lærdalsøyri. De godt bevarte trehusene, de smale gatene og den historiske atmosfæren gjorde området til en opplevelse i seg selv. Det ble tatt mange bilder i det som må være et av de mest sjarmerende tettstedene i landet.

Etter morgenvandringen gikk ferden videre gjennom vakre Sogn. Første stopp var hos Oddny og Klekk i Borgund, hvor vi også fikk anledning til å besøke den imponerende Borgund stavkirke. Det er fascinerende å tenke på at denne praktfulle kirken har stått der i nærmere 850 år og fortsatt tar imot besøkende fra hele verden.

Videre gikk turen til Flåm, som sydet av liv og sommerstemning. Brygga var full av turister, og en velfortjent softis smakte ekstra godt i solen. Vi fikk også sett den berømte Flåmsbana, men denne gangen strakk dessverre ikke tiden til for en togtur.

Deretter ventet Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel. Vi kjørte inn klokken 13.17 og kom ut igjen på den andre siden klokken 13.38. Turen fortsatte videre mot Voss, med en liten runde gjennom sentrum før vi fant veien til ferga fra Kvanndal til Utne. Derfra startet et nytt kapittel av reisen gjennom vakre Hardanger, med fjord, frukthager og mektig natur på alle kanter.Dagens etappe endte til slutt i Rosendal, der vi slo oss til ro for kvelden.Men eventyret er langt fra over. Fortsettelsen følger i neste blogginnlegg