Regn i Flåm

27.06.2020, 17:43

3 kommentarer

Det er fortsatt trykkende varmt, over 30 grader, men bortsett fra at jeg slo bakhodet i luka på bilen (pga. kajakkene!!!) så stjerner lyste er stemningen god ved avreise. Det er jo bare et par timer til Flåm.

En stopp i Voss for litt drikke ettersom vi glemte vannflasker i kjøleskapet på Lone medførte at GPS førte oss opp i fjellsiden etterpå og plutselig ble det litt lengre til Flåm, men skitt au.

Vel framme ved Flåm camping og vandrerhjem, en perle av en campingplass , begynner jobben med å ordne teltleir. Vi har sovet dårlig i to altfor varme netter, jeg har vondt i hodet, husbond er så varm at han har sluttet å tenke, poden er så full av pollenallergi at han helst skulle sittet i bilen resten av ferien og disse tre skal altså sammen ordne til et 8-mannstelt de aldri har sett før. Relativt dårlig stemning. Jeg har selvfølgelig lagt tilrette med god bretting og youtubet og memorert oppsettet. Det hele er gjort på 15 minutter og 15 sekunder, mest alene, hvor de to andre ble av er jeg litt usikker på, de dukket opp igjen da det verste var gjort... Han på terrassen over som hadde satt seg godt i stolen med en kald øl for å se ned på oss sovnet...ingen underholdning der, altså HA! .

Det er bare ubehagelig temperatur og vi må bade for å klare og fungere igjen. Poden trenger å skylle av seg pollen også. 

Vannet er sjukt kaldt, men det er fullstendig underordnet. Alle som bader (les: de få som bader) skriker. Det gjorde sikkert vi også, men jeg hørte ikke etter.

Tilbake i den blå bakerovnen er vi akkurat på vei til å grille, men hører et skrik utenfor og ser tåke??? Komme veltende mellom fjella. Nei, ikke tåke, VANN! (derav skriket, det kom hardt og brått) Regn, torden og vind. Skalker lukene og håper teltet holder, det er ikke noe fjelltelt akkurat. Snarere et comfort-telt....

Jeg løper bort på kjøkkenet og lager maten på komfyr istedet og etter regnet ble det litt mer levelig. 

Det blir igjen regnvått og rått utpå natta og vi er glad for lakenposer av fleece inni soveposene. Det gikk også opp for meg at hengekøya ikke skal ha hele skylda for dårlig søvn den natta i påsken, konseptet sovepose med lite plass til å bevege beina utenom på larvevis fungerer ikke så mye bedre på flatmark. Våkner tidlig med panikk i begge beina og registrerer samtidig at lårene fikk kjørt seg på gårsdagens bratte løpetur. Fortsatt regnbyger og slik skal det visst være i hele dag. Vi har planer om en rolig formiddag så jeg tråkker igang kaffe, radio og Real (til poden, han er sulten absolutt hele tiden). Inni teltet er det komplett kaos, men det kan jeg leve med. Sovner litt igjen etterpå.

På vei til servicehuset registrerer jeg mange blå, grønne, gule og oransje soveposelarver som sitter i stoler utenfor telt og hytter og spiser frokost. Må nok finne fram ull, ja. Kommer sikkert til å angre på at jeg syns det var deilig med litt kjøligere luft...

Sekken blir pakket senere på dagen og vi er klar for en tur med Flåmsbanen opp og sykkel ned. Været er tungt, men innen vi er oppe har det ihvertfall sluttet å regne. Fin togtur, poden og jeg sovnet litt underveis, skulle bare mangle for femhundrekronerbilletten. Vel oppe på Myrdal var det bare å kle seg godt.

Du kan ellers si det sånn at de 21 svingene ned Rallarvegen ikke er noe for en enkeltarbeidende brystmuskel, det gjelder å kunne holde igjen, så poden og jeg rusler nedover til vi kommer til elva i dalen. Herfra bestemmer poden seg for å holde fartsgrensen på den smale, smale grusveien og den er 60 km/t (gutter 14 fornekter seg ikke) og derfor ble det ikke mange bilder fra den flotte sykkelturen gjennom dalen. Virkelig vakkert, bilder hadde uansett ikke ytt rettferdighet.

Vel nede igjen er vi glad for at vi prioriterte stoler med hodestøtte til campen...zzzz.

Funfact: Lage mat på campingplass betyr å lage meget enkel mat på meget enkelt kjøkken i meget enkel bekledning (gjerne bare pysj eller ullundertøy, fottøy er crocks eller birkenstock med ullsokker i) ved siden av andre som du bør småprate med underveis ellers blir det kleint. Så må man bære alt tilbake til teltet i en balje. Sånn er det bare. Alle gjør det. Så sitter man i en veldig lav stol sånn at haken akkurat rekker over bordet og maten kan skyves inn i munnen fra palmeblad-tallerkner eller noe ftalat-fritt som ikke kan knuses.

Inatt våknet vi av ras i fjellet bak oss. Det var nok aldri noen fare, men det var mye lyd! Dype drønn og tordenaktige smell, lyden av kampestein som spretter nedover fjellsiden gjør noe med pulsen klokka 0300. Jeg rallet en hel runde i teltet i halvsøvne før jeg fant døren så jeg kunne komme meg ut for å finne ut hvilken vei vi burde løpe, husbond kom raskt etter. Så ble det stille og vi la oss igjen. Dramaqueens.

Lykken etter et regntungt døgn er å våkne til dette:

Nabojenta som var fire fingre gammel underholdt oss under pakkingen og vi fikk se på både slim, leire og en fin blyant og skrivebok. Slimet havnet i grusen, leiren måtte kastes fordi den luktet og viskelæret på blyanten forsvant i gresset. Alt i løpet av ett kvarter. Kjenner at fireåringer er helt nydelige, men savner ikke å ha en sånn med på ferie.

På denne stoppen hadde vi tatt ut ALT fra bilen og inklusive telt-pakking og underholdning brukte vi et par timer på å komme oss avgårde. 

Nå videre til Stryn og Loen!

Del artikkel:

Relaterte artikler