Dønnamannen og makrellen

07.07.2020, 10:51

2 kommentarer

Ved nærmere ettertanke er jeg kanskje ikke ubrukelig som fisker likevel.

Husbond var lei av torsk, så jeg fisket en kilosmakrell til oss. Før frokost. På en bitteliten juniorstang med en sliten sluk. Det skal ikke stå på utstyret ihvertfall. Han ville ikke drepe den for meg, måtte gjøre det selv. Sløyde og fileterte også. Får sikkert ikke jobb hos Findus, men funker til hjemmebruk. Da er middagen i boks, måkene er fornøyd og vi kan spise frokost. BTW: Huseier Ørjan er temmelig sikker på at makrell bare kan brukes til agn...

Vi hadde sååå lyst til å gå Dønnamannen idag. Det var derimot ikke klarvær på toppene og derfor verken trygt eller hyggelig. Turen er uansett ikke for pyser, altså midt i blinken for en med høydeskrekk og en som bare kan holde seg fast med høyre arm. Tåka lå trædd nedover alle toppene som ligger på +800 moh. What to do? Værmeldingen for de neste to dagene sier litt vind så det er nå eller aldri. Vi bestemmer oss for å gå så langt vi kommer og snu når det blir for skummelt. Det regner tilogmed. Vi regner med å komme ca. 100-200 m. opp og håper det er litt utsikt der før skyene og regnet tar oss og vi må ned igjen. På bildet ser man de første 200 meterne, de neste 600 ligger inni skydekket.

Overraskende nok befinner vi oss plutselig ved veiskillet på 400 moh. Her må vi velge hvilken ansiktsdel vi vil gå til: Panne, nese, leppe eller hake. På nesen, leppa og haka ligger skyene fortsatt nedpå, men pannen er fri og vi kan gå opp. På vei oppover har vi møtt mange som har snudd pga. farlige forhold. Når vi kommer klyvende derimot slutter det ikke bare å regne, men skydekket sprekker opp og solen titter frem. Because I deserve it!

Vi velger Panna. Like under toppen altså omtrent ved tinningen blir stien så luftig at vi trekker oss. Vi har ikke noe å bevise og har allerede oppnådd bonus og ekstrapoeng på et level vi ikke trodde vi skulle komme til idag. Det er ikke lengre mulig å holde seg fast og stien har bare plass til 1 sko i bredden. Det er mange hundre meter rett ned. Nok nå. Finner en fin sitteplass og tar en pause. Nedstigning blir nesten like vanskelig som oppstigning, så vi må lade litt.

Altså, hva skal man si... 

Kveldstur til Ytre Øksningan, helt ytterst, utafor Herøy. Noen syns Ås er lite sentralt...

Her ser vi også Dønnamannen fra en annen vinkel:

Og de syv søstre:

Klokka er ikke 20 ennå, men vi lurer på om det er lov å gå og legge seg likevel... Gjesp....Skal bare lage middag først.

Trenger en tannpirker etter makrellen og går inn på badet. Der har vaskemaskinen med våre meget skitne turklær stått og spydd ut vann gud vet hvor lenge. Det står flere cm. vann på gulvet for noen har sperret veien til sluket med en list. Åååhhhh.... Vi har selvfølgelig masse greier på gulvet, bla.a. en pakke toalettpapir. Eller våtservietter slik de ser ut nå. Svabre, skyve, tørke, tømme maskinen for sikkert 50 liter vann og få ut tøyet. Vann pipler fram fra under overalt, men det vil jo tørke av seg selv til slutt, varmekabler i gulvet. Godt vi fikk noe å drive med på kvelden nå som vi var klare for senga!

Del artikkel:

Relaterte artikler