Etter et par uker hjemme etter ferien blir jeg rastløs igjen og må ut og lufte meg litt. Ser an værmeldingen og planlegger et par turer. Høsten blir forhåpentlig litt kjip og stille for meg, så det er best å smi mens kroppen er i form.
Husbond er ikke glad i at jeg raller rundt i fjell alene og velger å bli med på iallefall den første turen, det blir bare han og jeg. Vi kjøper nytt telt (som ikke har like mye lufting som det store, det blir for kaldt i fjellheimen), nye soveposer (fordi vi fortjener det) og booker plass på Bøflaten camping i Vang. Jeg hadde lyst til å gå litt mer i fjellet, nemlig! Husbond skjønte heldigvis at han også hadde lyst til det.
Helgen startet med strålende vær og plassen vi kom til var nydelig. Kveldsbad i 12 grader i Vangsmjøse var helt på sin plass. Vi smokker opp det nye teltet og nyter bare sommerkvelden i vannkanten.
Vi er selvfølgelig ikke overrasket da vi våkner på lørdag og det er knall vær, det visste vi jo. Spiser frokost, pakker sekk og kjører til Fondsbu, også kalt Den Glade Vandrer. Vinje tar godt imot.
Nå kan det bare gå en vei: Oppover! Stien til Utsikten/Skjeneggen starter ved parkeringsplassen hvor man betaler med Vipps. Inne på Fondsbu (DNT) kan man benytte toalett og kjøpe nystekte kanelboller. Og det gjør man selvfølgelig.
Turen er beskrevet på UT.no til å være enkel i vanskelighetsgrad og 2,3 km. lang. Og ca. 2 timer. Hver vei. Vi får se. Det stemmer som regel bare omtrent.
Stien opp er vardet og merket med hvit V. Terrenget er lettgått med nesten 400 høydemeter fordelt på nesten 4 kilometer (skal det vise seg). Til sammenlikning var vår tur på Dønna ca. 800 høydemeter fordelt på ca. 3 km., det blir mer klatring enn gåing. Her er det ingen klatring, klyving eller ned på alle fire, bare å labbe ivei. Det går raskt oppover langs elv og bekk til stidele med skilt.
Selv jeg skjønner hvor jeg skal.
Etter en stund begynner svetten å renne ned i øynene og jeg ser syner. Reinsdyr på bre.
Som viser seg å faktisk være: Reinsdyr på bre.
Vel oppe er det like god utsikt bla.a. til Falketind som vi hadde håpet og dessuten obligatorisk spisepause.
For å spare knærne litt på turen ned syns vi det var en god idè å gå nedover breen. Kjempefint, ihvertfall med høye støvler og dessuten staver som ihvertfall vi liker å gå med.
Det sparte oss for mange harde nedstigningsknebøy. Men med meg som stifinner endte vi opp i purra og måtte krysse bre, myr og fossefall for å komme inn på rett vei igjen. På dette tidspunktet hadde vi fått med oss en sky av mygg og så fram til et nydelig 12-graders bad...
Totalt ble turen på 7,4 km og vi gikk effektivt i 3 timer. Anbefales for folk i normalt god form, kan fint gåes av de med korte bein også. Fjellstøvler eller -sko er nyttig, ekstra klær må man ha. Det er ikke sol og 21 grader på 1576 moh. hver dag.
